Les mer - Polis

ATM - skriftserie Nr. 5 - 2008 Myhre
Fagbyråkratiet fremstår som demokratisk ved at det avgir makt nedover i systemet til de
profesjonelle, noe som gir dem stor grad av autonomi og innebærer at kvaliteten på tjenestene
bestemmes på det laveste nivået i systemet i den daglige pasientbehandlingen. Dette er en
styrke ved fagbyråkratiet, samtidig som det også medfører flere problemer. For det første kan
det oppstå konflikter i koordineringen av arbeidet mellom de profesjonelle. For det andre
påvirker dette koordineringen mellom de profesjonelle og støttestaben/ administrasjonen,
samt at det blir vanskelig for den administrative ledelsen å få innsyn i de profesjonelles
arbeid. For det tredje fører dette til problemer med å håndtere profesjonelle som er
uansvarlige eller lite kompetente. For det fjerde gjør det fagbyråkratiet lite fleksibelt, slik at
det blir vanskelig å gjennomføre endringer, innovasjon.
I tråd med den betydning konteksten har for ledelse kan vi si at ledelsesreformer aldri innføres
i et vakuum. Ved innføring av enhetlig ledelse har for det første fagbyråkratiets særpreg og
kjennetegn betydning for konsekvensene og effekt av reformen. For det andre gir
fagbyråkratiet føringer for hvordan endringer i sykehus best kan gjennomføres. I følge
Mintzberg (1979) innebærer det at endringer i fagbyråkratiet bare kan gjennomføres
inkrementelt ved en endring av profesjonsnormer eller ”Bottom-up” ved at de er kommer fra,
og er motivert ut i fra, behov hos de profesjonelle selv.
3. 8. Endring av ledelse i sykehus - Fra ledelse til management?
Som tidligere nevnt har innføring av enhetlig ledelse sammenheng med den påvirkningen som
NPM har hatt på norsk helsevesen (Vareide 2002). I tråd med NPM er derfor reformer i
offentlig sektor motivert ut i fra et formål om innsparing, effektivitet og produktivitet (Politt
og Bouckaert 2000). I denne sammenheng vil effektivitet si å gjøre de riktige tingene, mens
produktivitet vil si å gjøre tingene riktig (loc.cit). Sentralt i disse organisasjons- og
styringsformene er i tillegg til driftsøkonomisk produktivitet og effektivitet en bruker/ borger
fokusering, økt konkurranse gjennom selvstendige kvasimarkeder, desentralisering og
rammebudsjettering, samt kontroll gjennom resultatvurderinger og kvalitetsmålinger (Krag
Jespersen 2001). Dette kommer også til uttrykk ved reformer som helseforetaksreformen og
klinikkstrukturen, som også har medvirket til å endre styringsbetingelsene i sykehus.
32