Les mer - Polis

ATM - skriftserie Nr. 5 - 2008 Myhre
tolkes som en endring av rollen for noen av avdelingslederne. Deres beskrivelse av sin rolle er
en forståelse av rollen som bekreftes av Llewellyn (2001), som sier at leger må bedre sin
økonomiske kompetanse og så bruke denne til å styrke sin avdeling med hensyn til ressurser,
for å lykkes i sin rolle som leder. Llewellyn konkluderer i sin undersøkelse med at de lederne
som klarte dette best er de som både har innsyn i den økonomiske virkeligheten (logic of
consequenses) og den medisinske virkeligheten (logic of appropriatenes).
4. 7. Sykepleiernes omsorgslogikk.
Sykepleierne har en todelt eller dobbel strategi for ledelse i sykehus (Sommervold 1997). Den
ene strategien handler om ledelse av sykepleiefaget og forutsetter at sykepleien også har sin
egen pleie og omsorgslogikk (Blomgren 2001). En avdelingsleder som er sykepleier sa dette:
” Men jeg er også veldig opptatt av at folk skal føle seg både sett og respektert som hele
mennesker, ikke bare som en diagnose. Jeg tror at mange opplever det.”
Denne uttalelsen viser noe av forskjellen mellom sykepleiens omsorgslogikk og legens
medisinsk logikk. Sykepleiens omsorgslogikk er individuell, konkret og situasjonsavhengig.
Den er rettet mot helse, helhet, langvarig hjelp til selvhjelp og bygger i stor grad på ”taus
kunnskap” og en holistisk, det vil si helhetlig, tilnærming (Blomgren 2001). I motsetning til
den medisinske logikken som mer retter seg mot sykdom, funksjons- eller organsvikt, med
påfølgende mer kortvarig hjelpebehov.
Sykepleierprofesjonen har lenge vært opptatt av å kvalifisere sykepleiere til ledelse og
fremhever deres administrative ledelseskvalifikasjoner. Dette er sykepleiernes andre strategi
for ledelse. Den bygger på management forestillingen om at ledelse ikke kan knyttes til et
bestemt fag, men at det er de personlige egenskapene og evnen til å lede som er avgjørende
(Sommervold 1997). Hva betyr sykepleiens omsorgslogikk for avdelingsledernes
prioriteringer og lojalitet, når den presses mellom den medisinske og den økonomiske
logikken? En avdelingsleder som er sykepleier avveier disse mot hverandre ved å si at det å
holde budsjettet er overordnet og tas ytterst seriøst, men fortsetter så med å si:
”Men samtidig er det klart at i hverdagen er det vel så viktig for meg at de pasientene som
kommer her blir møtt ut i fra sine behov. Det viktigste er behandlingen, at det går uten
komplikasjoner, så langt det er innenfor vår evne å gjøre det. Og for de som legges inn på
avdelingen, at de får en riktig diagnose og en riktig behandling. Det er det viktigste.”
54