Les mer - Polis

performance management, hvor ledelsen fremstår som bemyndiget og ansvarliggjort med stor
grad av autonomi med hensyn til måloppnåelse for sin avdeling, samt personlig ansvar for
resultatet (Torjesen og Gammelsæter 2004).
3. 8. 5. Inkonsekvente og motstridende reformer
På den måten fremstår reformene verken som innholdsmessig sammenhengende eller
koordinerte endringer. Dette kan forstås på flere måter. For det første kan dette tolkes som i
lys av ”Muddling through” metoden (Lane 2000), ved at reformene er innført uten
tilstrekkelig analyse og planlegging med tanke på koordinering og konsekvenser av de enkelte
tiltakene. Denne forståelsen er i samsvar med et syn på reformer som en tilpasning til moter
(Rørvik 1992).
For det andre kan dette tolkes slik at den økte autonomien og desentralisering av ansvaret bare
tilsynelatende skal gi avdelingslederne handlefrihet. Mens den egentlige intensjonen er å
styrke den ytre styringen. Hensikten med den indirekte kontrollen er da å gi toppledelsen
bedre innsyn i produksjonen på avdelingsnivå med hensyn til kvalitet og effektivitet, mens
insitamentene er et uttrykk for et ønske om å påvirke innholdet i den. Her uttrykker man på
den ene siden tiltro til ledelsen gjennom delegasjon og autonomi, mens man samtidig
gjennom indirekte styring og kontroller uttrykker mistillit. Denne forståelsen er i tråd med
grunnleggende tankegang i NPM.
En tredje forståelse er at motsetningene og inkonsekvensen er et resultat av sykehusets
kompleksitet, hvor de ulike reformene kan sees på som sammenhengende spor eller kretsløp
som ivaretar ulike krav og oppgaver (Vrangbæk og Torjesen 13 2004). Vrangbæk og Torjesen
(2004) viser til fire kretsløp. Det er for det første et kretsløp for ledelse hvor man for å ivareta
utgiftskontroll og effektivisering anvender økonomiske styringsparametere. For det andre er
det et kretsløp for bruker/borgerkontakt som skal ivareta servicetilbud og samarbeid med
andre deler av behandlingssystemet. For det tredje er det et kretsløp for fagledelse som skal
ivareta organisering av praksis og faglig utvikling med hensyn til behandling. For det fjerde er
det er det et kretsløp som skal ivareta demokratiske prinsipper gjennom ansvarliggjøring av
ledere, samt offentlig innsikt og kontroll. Denne forståelsesrammen tar hensyn til
fagbyråkratiets kompleksitet i forhold til det mangfold av oppgaver, funksjoner, mål og nivå
som skal ivaretas i sykehus (Mintzberg1979).
13 Upublisert artikkel
ATM - skriftserie Nr. 5 - 2008 Myhre
36