Les mer - Polis

ATM - skriftserie Nr. 5 - 2008 Myhre
Dette er en krevende balanse og det skal lite til før vekten kommer ut av balanse. Den
balansen de endringsorienterte tilstreber kan illustreres ved en fjærvekt, som bare har en felles
skål. De to rasjonale plasseres da i den samme skålen. I dette tilfelle integreres de to rasjonale
og det blir derfor enklere både å komme i balanse og ha et fleksibelt forhold til dem.
6. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER
6. 1. Fagbyråkratiet
Sykehusledelse har aldri vært lett. Den har vært kontroversiell og gjenstand for strid. Mye av
denne striden har sin bakgrunn i at sykehus er fagbyråkratier. Dette innebærer at de har to
kulturer for ledelse, samt at ledelse utover det som bygger på faglig ekspertise tradisjonelt har
hatt liten legitimitet. I fagbyråkratiet er det videre to grunnvilkår for ledelse. Den ene er at
mange ”vanlige” ledelsesoppgaver er overflødige. Dette henger sammen med autonomien hos
de profesjonelle og det faktum at deres ekspertise har vært det som har utløst og bestemt
pasientbehandlingen. Den andre grunnbetingelsen for ledelse i fagbyråkrat er at administrativ
ledelse er besværlig og for de profesjonelle både fremmed og lite ønskelig. Disse to
grunnbetingelsene for ledelse har i seg den grunnleggende konflikten mellom ledelse ovenfra
og nedenfra.
Ved innføringen av enhetlig ledelse har man endret lederbetingelse og på den måten også
påvirket grunnbetingelsene for ledelse på avdelingsnivå i sykehus. I dette ligger det for det
første en oppvurdering av ledelse som fag, en avklaring av at leder primært skal lede,
samtidig som man åpnet opp for profesjonsfri ledelse. For det andre innebærer denne
endringen at lederen i saker hvor de faglige aktivitetene kommer i konflikt med de gitte
rammene, må den faglige aktiviteten tilpasses rammene. For det tredje innebærer det en
endring ved at legitimiteten i denne type ledelse ligger i den formelle posisjonen, mens den i
faglig ledelse var knyttet til personlig ekspertise og kunnskap.
Når det gjelder de ulike reformene som er innført i sykehuset de siste årene, så ser
avdelingslederne både styrker og svakheter ved dem. Mange påpeker at disse reformene både
har medført mer byråkrati og samtidig ført til en større avstand mellom avdelingslederne og
toppledelsen. Dette beskrives både som et problem og en ulempe.
De fleste avdelingslederne er åpne for en profesjonsfri ledelse. Mange viser i den
sammenheng til at den som er avdelingsleder, uansett profesjon, må kunne samarbeide med
86