Les mer - Polis

ATM - skriftserie Nr. 5 - 2008 Myhre
I et institusjonelt perspektiv kan denne frustrasjonen tolkes som en motstand mot reformen
uttrykt som tilpasning gjennom dekobling. Den kan da være et uttrykk for at denne gruppen
fortsatt har sin basis i den tradisjonelle faglederen og at de derfor verken har endret normer,
”tatt-for-gitt” forestilninger eller integrert den økonomoske logikken i sin lederrolle.
5. 8. 2. De endringsorienterte
Den andre gruppen var mer ulike enn den første gruppen var. De hadde allikevel noen
vesentlige fellestrekk. For det første var de alle avdelingsledere på store avdelinger, selv om
størrelsen kunne variere mye. For det andre var de alle positive til profesjonsfri ledelse. For
det tredje så vektlegger de i langt større grad entreprenørrollen, enn det den andre gruppen
gjør. Det er denne gruppen som bruker de mest pågående benevnelsene om sin rolle. Deres
beskrivelse av rollen samsvarer med det som Llewellyn (2001) sier er nødvendig for å lykkes
i lederrollen. For det fjerde har de et mer positivt forhold til toppledelsen og forventer i større
grad å bli hørt. For det femte gav de i større grad uttrykk for at de forsøkte å være lojale begge
veier. De fremstår også som mindre tynget av ventelister og som mer positive til endring.
Disse avdelingslederne synes i større grad å ha endret sin tradisjonelle rasjonalitet og supplere
den med økonomisk logikk (Kragh Jespersen 2001). I følge Llewellyn (2001) er det de
lederne som både har innsyn i den økonomiske og den medisinske virkeligheten som lykkes
best i sin lederrolle.
De to gruppenes tilpasning til reformen kan skjematisk beskrives ut fra deres forhold/ tillit til
toppledelsen og størrelsen på avdelingen, slik figur 5 viser.
Tillit / forhold til toppledelsen Størrelsen på avdelingen
De frustrerte: Dårlig Liten
De endringsorienterte: God Stor
Figur 5 Avdelingsledernes tilpasning til reformen sett i forhold til tillit til toppledelsen og avdelingsstørrelse
3. 8. 3. Å finne en balanse
Begge gruppene forsøker å balansere de motstridende kravene fra den økonomiske og den
medisinske logikken. Kanskje kan forskjellen mellom dem forstås ut fra hvordan de forsøker
å balansere de to rasjonale. Den balansen de frustrerte tilstreber kan illustreres ved en vekt
basert på to vektarmer, hvor de to rasjonale plassers i hvert sitt ytterpunkt av vektarmene.
85