Les mer - Polis

More documents

Recommendations

Info

”Slik jeg opplever det kom loven (enhetlig ledelse) inn som en understøttelse som vi så var nødvendig”. ATM - skriftserie Nr. 5 - 2008 Myhre Ledelsens respons på endringspålegget kan forstås som tilpasning og kan tolkes som et uttrykk for at det har vært sammenfall mellom normativ og kulturell/kognitiv pilar for ledelsen og lovgiver. Flere utsagn viste at ledelsen synes å ha flere motiver i denne prosessen. En avdelingsleder uttrykte det slik: ”Han (direktøren) var veldig klar på at han skulle være den første i Norge som turte noe annet enn å ansette bare leger. Det var jo sprekt av han, men det er jo vi som har betalt den prisen. Og det har vi kjent på, så til de grader. Og jeg var ikke interessert i å fortsette å være et alibi for at på /…/ har vi noe annet enn leger.” Denne uttalelsen er i tråd med et institusjonelt perspektiv på reformer som et uttrykk for institusjoners tilpasning til de krav som omgivelsene setter, både i forhold til hva de gjør og hva de er. Dette innebærer at omfanget av en reform gjenspeiler avstanden mellom hva institusjonen gjør og er, i forhold til hva omgivelsene mener at den bør gjøre og bør være. Omfattende reformer som bryter med institusjonens identitet kan være et uttrykk for en betydelig krise eller forventning det (Brunsson og Olsen 1990). Rørvik (1992) ser i denne sammenheng på reformer, eller endring i institusjoner, som en adopsjon av moter, motivert ut i fra et ønske om å symbolisere visse verdier utad. For å få støtte utenfra må ledelsen sørge for at de strukturene, prosesser og ideologier som institusjonen står for oppfattes som rasjonelle, effektive, rimelige, naturlige og moderne (Brunsson og Olsen 1990). Ledelsen kan derfor ikke velge hvilken som helst visjon, visjonen må også være ”spiselig” for omgivelsene. 4. 2. 2. Fra fagleder til profesjonell leder. I et institusjonelt perspektiv innebærer reformen om enhetlig ledelse en endring av de normer, verdier og holdninger som er knytter til den tradisjonelle faglederen i fagbyråkratiet over til en mer profesjonell lederrolle 19 . Den tradisjonelle faglederen har sine normer, verdier og holdninger fundamentert i den normative pilaren og har sine ”tatt-for-gitt” forestillinger fra den kulturelle/kognitive pilaren. Her er det er den faglige kompetansen, erfaringen og 19 Rollene er beskrevet mer utfyllende i kapittel 3.7 og 3.8 47
espekten for faglig dyktighet som har gitt ledelsen autoritet og legitimitet (Strand 2001). Dette er standarder for akseptabel atferd som de profesjonelle har tilegnet seg gjennom sin utdannelse og senere vedlikeholdt gjennom tilhørighet til profesjonen ved etterutdanning og deltakelse på kurs og konferanser i tilknytning til profesjonen. Profesjonenes normer etableres derfor på arenaer utenfor sykehuset og er av den grunn vanskelige for andre å kontrollere eller påvirke. Ved profesjonell ledelse ser man ledelse som et fag, hvor det å utvikle strategier, mestre endringer og kunne foreta tilpasninger i organisasjonen er viktigere enn en faglig kompetanse mht produksjonen. Dette er en endring av avdelingslederrollen utfra hva avdelingsledere gjør og er, i forhold til innhold i rollen og den funksjonen den har. De to rollene kan skjematisk settes opp på denne måten (Vareide 2002): Fag ledelse Enhetlig ledelse Legitimitet for rollen: Faglig kunnskap Posisjon Ansvars omfagn: Avgrenset Overgripende Fokus på: Praksis System Ledelse ved: Instruksjon Inspirasjon Figur 3 Avdelingslederrollen ATM - skriftserie Nr. 5 - 2008 Myhre I følge Strand (2001) tildeles ledere i dag en helterolle hvor organisasjonskulturen ses på som et redskap for lederen. Ledelsens oppgave blir blant annet å gi virksomheten mening og selv fremstå som et levende bilde på dette. Dette kalles karismatisk ledelse eller transformasjonsledelse og kjennetegnes ved at ledere ses på som personer som utgjør den store forskjellen og som representanter for en forandring til det bedre (Strand 2001). Tradisjonelt har denne type ledere primært vært knyttet til toppledelsen i fagbyråkratiet (Jacobsen og Thorsvik 2002). 4. 2. 3. Vil reformen føre til endring av avdelingslederollen? Det er ingen automatisk sammenheng mellom endring og reform. Man kan ha endring uten reformer og reformer uten endring. Hvilke erfaringer har man med lignende reformer andre steder? Vareide (2002) mener at man i liten grad kan se at den medisinske profesjon underordner seg de nye reformene og viser til undersøkelser fra New Zealand og England, 48
Page 1 and 2: Reform dynamics in health care: a c
Page 3 and 4: Innhold FORORD.....................
Page 5 and 6: 5. 4. Integratorrollen.............
Page 7 and 8: FORORD Denne oppgaven danner avslut
Page 9 and 10: 1. EMNEVALG OG TEMATISK FOKUS 1. 1.
Page 11 and 12: ATM - skriftserie Nr. 5 - 2008 Myhr
Page 13 and 14: 1.5 Oppgavens sekvenser og innhold
Page 15 and 16: 2. 4. Forskningsprosessen Kvalitati
Page 23 and 24: og hvordan han bruker seg selv som
Page 29 and 30: Den nasjonale kulturen setter også
Page 35 and 36: helsefaglig kompetanse. For det fje
Page 37 and 38: performance management, hvor ledels
Page 39 and 40: Figur 2. Strand (2001:360) Handling
Page 41 and 42: meg noe forferdelig, men om det had
Page 43 and 44: 3. 11. Stillingsnivå Ved innførin
Page 45 and 46: ”Det legges vekt på personlig eg
Page 47: esultater og aktiviteter. Det må o
Page 57 and 58: Dette vil for det første si at de
Page 61 and 62: 5. LEDELSE SOM ET SETT AV ROLLER 5.
Page 63 and 64: • Den iderike og energiske entrep
Page 67 and 68: pasientbehandlingen. De gir samtidi
Page 71 and 72: Dette utsagnet synliggjør at man i
Page 81 and 82: han, også i ledergruppen hans. Han
Page 83 and 84: er ikke nødvendigvis et problem. D
Page 95 and 96: INTERVJUGUIDE ATM - skriftserie Nr.
Page 99:
18 - 2008: Elisabeth Frisvoll: Avde
show all

Les mer - Polis

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?