Les mer - Polis

ATM - skriftserie Nr. 5 - 2008 Myhre
mange avdelingsledere vekt på å støtte, binde sammen, motivere, være tilgjengelig og bygge
opp en positiv kultur. En avdelingsleder sier det på denne måten:
”Jeg er også en leder som bryr meg om dem, snakker med dem. Føler at vi er veldig nært på
hverandre. Alle som jobber her er en stor familie på sett og vis, dels fordi vi er litt flinke med
sosiale sammenhenger, omgåes med sommerfester og julearrangementer.”
I beskrivelsen av integratorrollen var det to ord som gikk igjen. Det var begrepene viktig og
vanskelig. En avdelingsleder beskriver dette slik:
”Akkurat det å lede og være en god personalleder er kanskje på en måte det vanskeligste
synes jeg. Der har en stadig noe å lære og skjerpe seg på. Det å gi gode tilbakemeldinger.
Det er alltid ønske om mer av det. Og det å være tilstedeværende kunne en alltid bli flinkere
til.”
Begrepet vanskelig ble også av noen knyttet opp mot konflikter på avdelingen. Noen beskrev
dette som noe de vegret seg for å håndtere, andre derimot sa at dette var noe som de prioriterte
å gripe inn raskt i forhold til, mens flere fortalte at de hadde fått svært god hjelp utenfra til å
løse interne konflikter. Alle var imidlertid enige om at dette var noe de måtte håndtere, at det
var en del av deres ansvar som avdelingsledere. Det vil si at dette er en norm ut i fra den
normative pilaren med hensyn til deres rolle (Scott 2000).
Flere avdelingsledere tok også opp det at det kunne være vanskelig å få til en god dialog med
legene. Dette begrunnet de med at man blant legene ikke hadde en kultur for å snakke
sammen og derfor kunne være vanskelige å snakke med, slik denne avdelingslederen sier det:
”Leger er ganske besværlige mange ganger. Veldig dårlig til å se seg i speilet. Jeg syns ofte
det er lettere menneskelig sett å jobbe med sykepleiere, sånn kollegialt. Jeg vet ikke hvorfor.
Leger er veldig firkantet. Alle varianter av dem også, men antall firkanter i legegruppen er
større enn i de andre, det vil jeg påstå.”
Sykepleierne derimot mente de fleste hadde en bedre kultur for å snakke sammen. Dette bilde
av to ulike kulturer for samtale er i samsvar med forskjellen mellom legenes medisinske
logikk og sykepleiernes omsorgslogikk. Det kan derfor være et uttrykk for ulikt innhold i den
72