Les mer - Polis

Dette vil for det første si at de har en ”tatt-for-gitt” forestilling om at leger ut fra sin
utdannelse er de eneste som er faglig kvalifiserte til å ha denne typen lederstillinger. For det
andre vil det si at de har en ”tatt-for-gitt” forestilling om at det er legene som er best egnet til
å vurdere hva som er til pasientenes beste. Dette kan også forstås som en kamp om rettighet
og dermed også en kamp om makt.
I følge NSF22 ønsket de at den best kvalifiserte skulle bli leder, uavhengig av profesjon. I
dette ligger det to ”tatt-for-gitt” forestillinger. Den ene er at enhetlig ledelse er et gode for
organisasjonen. Den andre er at sykepleiere vil være kvalifiserte til å ha denne stillingen.
Begge disse vurderingene hører hjemme både i den kulturelle og kognitive pilarens ”tatt-forgitt”
forestillinger og i den normative pilarens normer og verdier fra sykepleierprofesjonen.
En avdelingsleder som tidligere var oversykepleier forteller at det var mye motstand fra Dnlf
ved ansettelsen, og at det har vært mye motstand fra legegruppen på avdelingen også i
ettertid. I et institusjonelt perspektiv kan denne motstanden tolkes som manglende samsvar
mellom eksisterende normer innad i Sykehuset, både mellom legegruppen og toppledelsen, og
mellom legegruppen og sykepleierne. Denne motstanden fremstår da som en strategisk
respons på institusjonalisering, uttrykt gjennom utfordring ved angrep (Oliver 1991).
Flertallet av avdelingslederne, seks av åtte, var imidlertid åpne for en profesjonsfri
avdelingsledelse. Sett i forhold til motstanden fra legegruppen da reformen ble innført,
fremstår dette som en holdningsendring. Denne endringen kan for det første tolkes som
manipuleringsstrategien ”co-opt” (Oliver 1991). Det vil si en tilsynelatende endring, fordi det
synes nytteløst å kjempe imot. For det andre kan den forstås som et uttrykk for at
avdelingsledernes normer og ”tatt-for-gitt” forestillinger ikke er representative for
legegruppens normer og ”tatt-for-gitt” forestilninger. For det tredje kan den tolkes som et
uttrykk for at legeforeningens uttalelser ikke har vært helt representativt for alle legene, slik
denne uttalelsen fra en avdelingsleder muligens kan tolkes:
”Det er ikke tvil om at det kan være motsetninger internt mellom profesjoner. Vi må ikke se
bort fra at kampen er der, selv om den nok er større blant de tillitsvalgte inne i Oslo enn her.
22 Norsk Sykepleier Forbund
ATM - skriftserie Nr. 5 - 2008 Myhre
56