2004_1–2 - MiRA-Senteret

JUBILEUMSNUMMER 01-02|2004 109
og skille mellom når hijab de facto er påtvunget kvinner og hindrer deres
egenutvikling, og når kvinner selv, av egen fri vilje, velger å bruke hodeplagget
for å framheve en spesiell del av sin personlige identitet.Vi lever i
et samfunn med livskraftige kulturer som er i stadig utvikling. Debattene
om hijab og andre religiøse eller etniske symboler viser at spørsmålet om
personlige identiteter ikke kan ses fra ett utgangspunkt med fokus på
verdiene til kun den ene eller den andre kulturen. De fleste identiteter
som dominerer våre liv på ett bestemt tidspunkt utvikles ofte i dialog
med samfunnet, det vil si i en kulturell, politisk og økonomisk kontekst.
Derfor kan en muslimsk kvinne i Norge vektlegge sin religiøse identitet
på en helt annen måte enn en muslimsk kvinne i, for eksempel, Pakistan.
Når de sosiale omgivelsene nekter et individ å uttrykke deler av sin
identitet, eller vanærer hans eller hennes etniske eller religiøse tilhørighet,
kan individet utvikle en identitet i opposisjon til majoritetssamfun-
Enten vi tilhører majoriteten eller
minoriteten i samfunnet, kan våre
forskjellige identiteter inneholde et
stort antall symbolske betydninger for
oss og for gruppene vi definerer oss
selv som en del av.
nets dominerende normer og verdier.
Eksempelvis kan det å være muslim bli
det dominerende ved den personlige
identiteten til personer som ønsker å
markere motstand til samfunnets negative
holdninger til islam. Bruk av hijab kan
også være et symbol for slik opposisjonell
identitet. Under slike forhold vil perso-
nen ofte fokusere det meste av sine krefter på denne delen av sin identitet
for å gjenopprette følelsen av trygghet og tilhørighet. Dette kan
medføre at individet begrenser seg til kun å definere seg selv innenfor sin
etniske eller religiøse gruppe. Psykolog Betsie Carter-Haar mener at
«dette kan hjelpe oss til å være fokusert i en bestemt retning, noe som vil
øke vår bevissthet og fremgang. Når vi identifiserer oss med en bestemt
del av oss selv, kan vi oppleve denne delen helt og fullt uten å bli affisert.
Vi kjenner på hvordan det føles og ser hvordan det ser ut. Det representerer
en bestemt og spesiell bevissthetstilstand.Vårt syn på livet endrer
seg, våre oppfatninger og følelser forandres.Vår energi flyter gjennom
denne delen av vår identitet og får den til å vokse». 7 Men hvis den ensidige
fokuseringen i identitetsutviklingen skjer ubevisst eller i situasjoner
der man føler seg truet, kan det ha store negative konsekvenser. Det kan
hindre fremdyrkingen av andre viktige og nyttige kvaliteter som faller
utenfor de trange rammene av etnisitet eller religion. Det er derfor viktig
at vi blir bevisst hvordan våre personlige identiteter utvikler seg og hvordan
enkelte sider ved noen av disse identitetene eventuelt dominerer