2004_1–2 - MiRA-Senteret

152 MiRA-MAGASINET 10 ÅR
Krig mot kvinner og kvinner mot krig
Til krig mot tankene
Av Nawal El Saadawi (Egypt)
Oversatt av Anne Brude
Nawal El Saadawi er egyptisk, kvinne, lege, forfatter, aktivist og
feminist. Hun har utgitt en mengde bøker og er en etterspurt
foredragsholder. Nawal El Saadawi holdt dette innlegget på The
World Social Forum i India i januar 2004, og har velvillig gitt
MiRA-Magasinet tillatelse til å oversette og trykke innlegget.
Jeg skriver dette innlegget ved kjøkkenbordet mitt i Kairo. Det er
11. januar 2004. Det grå daggryet har ennå ikke kommet. Jeg våknet
av bønneropene som blir ropt utover den sovende byen fra
titalls mikrofoner og høyttalere som henger på minaretene på moskeene.
Jeg bor i det populære området Shoubra, hvor hoveddelen av innbyggerne
er kristne og tilhengere av den ortodokse koptiske kirken.
Antallet høyttalere har økt jevnt de siste tre tiårene samtidig med den
raske byggingen av moskeer med penger fra de oljerike golfstatene eller
fra egyptere som har jobbet der i mange år. De er den konservative
middel- og overklassens ryggrad i den islamske fundamentalistiske
bevegelsen i Egypt og de arabiske landene. De er dens største økonomiske
og politiske kraft.
Da jeg første gang hørte bønneropene som liten jente var det en
vakker lyd. De fløt over byen med myke og noen ganger musikalske
toner. Nå er det en kakofoni av skjærende, hevngjerrige stemmer, et
skremmeskudd av vold. Det skaper frykt i folks hjerter når det river dem
fra søvnens dyp i de mørke timene før daggry. De repeteres hele dagen,
til menneskene til slutt om natten legger seg utslitte på et gulv eller i en
seng, bare for å vekkes den neste dagen til guddommelig tilbedelse.
Bønneropene, seremoniene og de religiøse messene som fosser ut i en
vedvarende strøm av høye og sinte stemmer fra nitti tusen høyttalere
spredt utover landet, som et overgrep mot folks rett til fred og ro, er en
form for krig. Det er en av de mange krigene som er sluppet løs på
millioner av fredelige mennesker siden Sadat 1 kom til makten i 1971, og
gjenåpnet dørene til amerikansk neo-imperialisme.
Det var Sadat som, i samarbeid med USAs myndigheter under Nixon
og Kissinger, støttet den politiske bevegelsen av islamsk fundamentalisme,