2004_1–2 - MiRA-Senteret

36 MiRA-MAGASINET 10 ÅR
kvinnenes situasjon. For å oppnå målsetningene må derfor nye virkemidler
tas i bruk.Vi mener det bør innføres et kvotesystem for etniske minoriteter
på arbeidsmarkedet, i statlige og kommunale institusjoner og i
andre folkelige representative organer. Det er imidlertid viktig å understreke
at tilstedeværelsen av minoritetskvinner innenfor maktinstitusjonene
ikke automatisk betyr at problemene knyttet til rasisme og diskriminering
blir løst. Gjennomføringen av en generell likestillingspolitikk i
Norge har medført at mange norske kvinner i dag sitter i maktposisjoner
innenfor politikk og offentlig forvaltning. Men fremdeles foregår kjønnsdiskriminering
på mange viktige felter. Minoritetskvinner som arbeider
innenfor et institusjonelt rammeverk som promoterer assimilering og
diskriminerende politikk, vil videreføre dette systemet med mindre de
selv gjør bevisste valg for å endre det.
Men det er allikevel viktig å skape rom
for mangfoldige representasjoner gjennom
et kvotesystem som kan bringe etniske
minoriteter i stillinger innenfor de
etablerte posisjonene.
For minoritetskvinner som er engasjert
i samfunnsdebatten, er det en stor utfordring
å kreve tilbake vår politiske agenda
og markere oss på alle arenaer. Som feminister
er det viktig for oss å innse at det
finnes mer enn én feministisk måte å analysere
kjønn, diskriminering og seksuell
undertrykking av kvinner på. Ettersom
samfunnet har blitt mer komplekst, trenger kvinnebevegelsen mer enn ett
perspektiv for å beskrive eller tolke seksuell undertrykkelse og kjønnspolitikk.
Kvinnekampen fortsetter, og det gjøres flere forsøk på å utforske,
fortolke og fornye strategiene for å møte den åpenbare virkeligheten av
kjønnsdiskriminering og utilslørt undertrykking av kvinner. Denne
undertrykkingen består av komplekse mekanismer som underkuer
kvinners liv og som begrenser henne ved hjelp av tydelige og subtile
former for seksuell utnyttelse og misbruk.
Et viktig spørsmål for alle oss som er involvert i kampen for sosial
endring, er hvorvidt ulike diskurser fremmer progressive og inkluderende
verdier, eller om de er undertrykkende og assimilerende. Identiteter med
utgangspunkt i kjønn og etnisitet produseres og reproduseres kontinuerlig.
De reflekterer de endrede og motsetningsfylte politiske og ideologiske
Det er veldig viktig å huske at Norge
på 1970-tallet ikke var rede for å
erkjenne sin egen rasisme. Generelt
sett antok folk at strukturell rasisme
var noe som eksisterte enten i Sør-
Afrika eller i USA. Derfor var det både
modig og risikofylt av personer i den
antirasistiske bevegelsen å synliggjøre
den strukturelle rasismen i Norge.
De mottok stadig trusler fra nazister og
ekstreme høyreorienterte grupper.