2004_1–2 - MiRA-Senteret

188 MiRA-MAGASINET 10 ÅR
nazistisk lovgiving, hvor tredje verden-land kriger som et resultat av
vestlige økonomiske og militære interesser. Kvinnelige asylsøkere i
London startet All African Women’s Group, og krevde mat – ikke
bomber, asyl – ikke tortur, hjem – ikke hospits, og beskyttelse mot voldtekt
og vold i alle land. Innvandrerkvinner leder an i arbeidet med å
kreve fri flyt av mennesker, beskyttelse og rett til de ressursene som vårt
arbeid skaper.Vi nekter å støtte heksejakten på asylsøkere og andre innvandrere,
som dekker opp for de vestligstøttede diktatorene som tvinger
oss til å flykte.
Grasrotkvinner organiserer Global Women’s Strike (på norsk forkortet
Streiken).Vårt nettverk er sentralt i det pågående arbeidet for Streiken,
inkludert hver 8. mars, hvor vi organiserer Streiken i over 60 land.Vårt
slagord er «Invester i omsorg, ikke drap». Streiken krever betaling for
omsorgsarbeid, rent vann, matvaresikkerhet, helse, hus, sikkerhet mot
voldtekt og annen vold, og beskyttelse av miljøet. Streiken er en måte for
svarte og hvite kvinner å organisere seg på over hele verden, en av de
mange måtene svarte kvinner organiserer seg for våre lokalmiljøers
overlevelse og for å endre verdens prioriteringer.
Kvinner på grasrota jobber for å bygge globale nettverk, vi insisterer
på å snakke for oss selv.Vi synliggjør kvinnene i Nigeria som konfronterer
utnyttingen av Chevron og Shell oljeselskaper, kvinner i Kenya som
brant kaffemarker for å dyrke mat til familiene sine, urbefolkningskvinner
i Bolivia som organiserte seg og
kastet det USA-baserte Bechtel-selskapet
ut av landet når de privatiserte vann.Vi
skaper oppmerksomhet rundt grasrotkvinner
i Haiti som er sentrale i den
første svarte republikkens motstand mot
USAs kupp og okkupasjon.Vi nekter å la
disse revolusjonistiske kampene ledet av kvinner forbli skjulte.
De av oss som spesielt blir diskriminert, nemlig svarte kvinner,
innvandrerkvinner, enslige kvinner, kvinner med funksjonshemming,
sexarbeidere, kvinner som arbeider som hushjelper eller i slavekontrakter,
bruker Streiken for å synliggjøre vårt bidrag til verdens økonomi og
lokalsamfunn, og for å støtte hverandre. «Vi har vår egen, uavhengige
sak», sier urbefolkningskvinnene i Peru og Bolivia, «men Streiken er en
mulighet til å skape nasjonal og internasjonal synlighet for alle saker.»
Vi bruker Streiken som et rammeverk for samhold, basert på at hver
sak og hver sektor aksepterer og støtter den uavhengige kampen til de
Vi fortsetter å stå på barrikadene for å
forsvare våre familier og nærmiljø mot
varierende apartheidstyrer, kriger og
andre former for folkemord.