2004_1–2 - MiRA-Senteret

84 MiRA-MAGASINET 10 ÅR
Kvinnene hadde ofte inntrykk av at de skulle være takknemlige for at
de fikk bo i Norge og eventuelt fikk beskyttelse fra krig. Flere opplevde
nedsettende bemerkninger fra andre barn og voksne, og påfallende mange
forteller også om lærere og voksnes angrep og unnfallenhet da de var
barn. I ett tilfelle hvor flere av elevene hadde gjort noe galt, ble klassens
ene flyktningjente plukket ut som syndebukk av læreren: «Og du, du som
er fra en flyktningfamilie, hvordan kan du gjøre dette? Tenker du ikke på
hvordan nordmenn har reddet dere?». Denne jenta ble til stadighet gjort
til syndebukk for andres ugagn.
Religion blir brukt mot kvinnene, også da de var barn og unge. Om
de for eksempel har en jødisk, hinduistisk eller muslimsk bakgrunn står de
lagelig til for hugg. Én husker hva som skjedde da hun begynte i grunnskolen.
Læreren snakket om kristendom, hedninger, straff og belønning.
Så ser han plutselig direkte på henne og sier: «Jeg må snakke med deg i
pausen». Jenta følte seg stigmatisert og enda mer da læreren fortalte henne
at han måtte fortelle om alt dette, fordi kristendom var den rette tro!
Hun ble totalt overrumplet og klarte ikke å svare tilbake. De andre
kvinnene fortalte om lignende episoder hvor de ikke hadde klart å
reagere fort nok og å svare, når de slik ble satt ut av spill. Følelsen av ikke å
klare å svare tilbake og uttrykke ens uenighet, smerte og sinne har forfulgt
mange. Likevel rapporterer kvinnene hvordan de med tiden har blitt
bedre og bedre til å si i fra og til å velge hvilke utsagn som bør kommenteres.
Men det svir, som når tenåringsdatteren til en av kvinnene med
spansk bakgrunn ønsket å begynne på skolen på klassetrinnet tilsvarende
hennes egen alder, og rektor uttaler: «Det er ikke MULIG!». Moren klarte
omsider å få henne inn på riktig klassetrinn og hun er i dag en av de beste
elevene, men rektors ord er vanskelig å glemme.
Kvinnene har også fått slengt etter seg ord og setninger som: «Svarting»,
«Det er for jævlig at de ikke klarte å drepe din far, jeg skulle ønske
at ingen av dere levde.Vi vil ikke ha slike griser i Norge» og «Hvorfor er
du i denne køen og tar opp plass, hvorfor i helvete drar du ikke tilbake til
ditt land?». Kvinnene føler seg karakterisert som løgnere, kriminelle og
assosieres med rotter og mus, som griser, som skitne og luktende og som
urene og horer. De blir stereotypisert som en typisk pakistaner, en ikke
typisk pakistaner, som en «hula-hula» afrikaner, som reaksjonær jøde, som
en rigid tyrker og som en kvinne fra macho Latin Amerika.
«Jeg kan forandre meg, men fargen kan du aldri tilpasse.»
Det hevdes at en viktig trigger for å føle skam er når en person føler
seg behandlet som et objekt og ikke et subjekt. Dette er den følelsen kvin-