2004_1–2 - MiRA-Senteret

JUBILEUMSNUMMER 01-02|2004 21
1975. Innvandrerorganisasjoner tok imidlertid initiativ til dialog med LO.
De ønsket å sette fokus på arbeidsinnvandrernes spesielle situasjon og
bringe deres krav på den politiske dagsorden.
En annen viktig hendelse på 70-tallet var opprettelsen av «Immigranten
kollektivet». Det var en organisasjon av svarte og etnisk norske intellektuelle
som startet med utgivelsen av tidsskriftet «Immigranten». Immigranten
kollektivet initierte en engasjerende og radikal antirasistisk bevegelse og
organiserte store kampanjer mot innvandringsstopp og utlendingsloven.
De satte fokus på rasistisk diskriminering i boligmarkedet, arbeidslivet og
på flere andre områder hvor innvandrere møtte vanskeligheter i det norske
samfunnet.
Det er veldig viktig å huske at Norge på 1970-tallet ikke var rede for å
erkjenne sin egen rasisme. Generelt sett antok folk at strukturell rasisme
var noe som eksisterte enten i Sør-Afrika eller i USA. Derfor var det både
modig og risikofylt av personer i den antirasistiske bevegelsen å synliggjøre
den strukturelle rasismen i Norge. De mottok stadig trusler fra
nazister og ekstreme høyreorienterte grupper.
Foreign Women’s Group, en norsk minoritetskvinnebevegelse tar form
Helt fra 1970-årene var minoritetskvinner i Norge organisert i både nasjonale
foreninger, frivillige organisasjoner og fagforeninger. Men mange av
dem følte at det var vanskelig å sette fokus på sin egen spesielle situasjon
på grunn av det akutte behovet for å synliggjøre den generelle rasismen
og diskrimineringen i samfunnet. Innvandrerkvinnenes situasjon var ofte
mer kompleks og deres problemer mer sammensatte. Et stort antall innvandrerkvinner
ble utsatt for rasistisk kjønnsdiskriminering på arbeidsmarkedet.
Samtidig kunne mange oppleve problemer i forhold til
immigrasjonslovgivningen og vold i familien med mer. Etter at innvandringsstoppen
ble innført i 1975, kom de fleste kvinner til Norge via
familiegjenforening. Disse kvinnene opplevde at deres juridiske status var
avhengig av ektemannens, og de risikerte å bli sendt ut av Norge ved en
eventuell skilsmisse. En del kvinner kom også som selvstendige arbeidstakere
til helse- og servicesektoren, eller som studenter.
Under disse omstendighetene kom en bred koalisjon av kvinner med
ulik bakgrunn sammen og dannet den første formelle organisasjonen for
innvandrer- og flyktningkvinner i 1979. Foreign Women’s Group (FWG),
som var MiRA-Senterets forløper, iverksatte informasjonsvirksomhet for
å bevisstgjøre minoritetskvinner om deres rettigheter. Organisasjonen var
spesielt opptatt av at kvinner som kom til landet gjennom familiegjen-