2004_1–2 - MiRA-Senteret

120 MiRA-MAGASINET 10 ÅR
for å beskytte dine barn. Du er et fantastisk menneske som har greid å la
oss barna få lov til å være selvopptatte så lenge vi var barn. Dine sorger
og lidelser var dine og tilhørte voksensfæren. Din styrke tillot oss å ha
våre barnlige og ungdommelige bekymringer.
Jeg husker blant annet hvor spennende jeg syntes det var å være med
deg og pappa til politistasjonen. Både i barnehagen og senere på skolen
lærte jeg om «Onkel Politi».Vi barna ble foret med søte historier om
hvor snill og beskyttende «Onkel Politi» er. Hvordan han passer på at alle
har det bra og er trygge, men også om hva vi kunne gjøre for å være like
snille. Ikke stjele, ikke lyve, ikke gå over veien før vi så oss først til
venstre, så til høyre, før vi igjen så oss til venstre før vi skulle krysse veien.
Vi fikk klistremerker og refleks og lærte oss å synes at uniformen var fin.
«Onkel Politi» var bare snill og grei og ville oss alle vel. Dette tok jeg
med meg hjem til deg, kjære mor. Du lot meg få lov til å tro på denne
hyggelige versjonen av en uniform som for deg presenterer noe helt
annet. Den autoritære og undertrykkende utgaven holdt du for deg selv.
Du lot meg finne ut på egenhånd den versjonen som tilhører deg og
mange andre. Det finnes mennesker som impulsivt løper i motsatt
retning av den de egentlig skal, kun på grunn av en uniform. Det finnes
mennesker som opplever at kroppen knyter seg og stress-svetten
begynner å piple frem på grunn av dette plagget. Lenge var jeg uvitende
om slike kroppslige reaksjoner. Jeg var
lykkelig uvitende og syntes det kun var
spennende å være med deg til politistasjonen
på Grønland for å stå tettpakket
sammen med andre i en smal gang. Der
traff jeg andre barn jeg kunne leke med.
Vi sprang rundt og bort til fontenen
innerst i det store venteværelset som var
Jeg takker deg for å ha gitt meg min
arv før du gikk i dvale. Jeg lover å
forvalte den vel slik at mine barn også
vil ha noe å arve. Du ga meg stolthet og
troen på livet. Dette skal jeg aldri
glemme å gi videre.
mye koseligere innredet enn den trange passasjen du ville jeg skulle være
i. Du ba meg være stille og ikke løpe rundt. Jeg ble sur og sint på deg
fordi du ikke ville la meg leke. Det er planter og vann i det store åpne
rommet. Jeg ville leke at jeg var på safari. Ikke skjønte jeg hvorfor du på
død og liv måtte tvinge meg til å ikke leke der det var så spennende for
lille meg.
Da jeg ble eldre forsatte jeg å synes at det var spennende å dra til
politistasjonen med pappa og deg. Jeg hadde lært å stå stille i kø samtidig
som jeg ble proff i blikkflørting. Mye spennende skjedde i køen. Hver
gang vi var der, traff mine øyne alltid mange attraktive gutter å