10.09.2013 Views

2004_1–2 - MiRA-Senteret

2004_1–2 - MiRA-Senteret

2004_1–2 - MiRA-Senteret

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

JUBILEUMSNUMMER 01-02|<strong>2004</strong> 247<br />

tilfeller av tvangsekteskap. Her vil man kunne samle den nødvendige kompetansen i<br />

forhold til jenter med flerkulturell bakgrunn, og tilby jentene et sted de kan henvende<br />

seg, og hvor de kan treffe andre i samme situasjon. Forbindelsen med aktivitetshuset<br />

vil fungere som navlestreng til en funksjonell og aktiv hverdag, og gi mulighet for<br />

kriserammede jenter under trygge, men dynamiske forhold å arbeide mot en aktiv<br />

deltagelse i samfunnet.<br />

Realiseringen av disse tiltakene vil være et viktig signal til minoritetsjenter om at<br />

deres situasjon blir tatt alvorlig av storsamfunnet. Det er imidlertid viktig at man<br />

parallelt støtter opp om minoritetskvinners egne initiativ, og gir mulighet til at innvandrerkvinners<br />

egne prosjekter kan realiseres.Anerkjennelse og synliggjøring av egen<br />

innsats, eget initiativ og ikke minst evnen til å finne løsninger på egne problemer, er av<br />

stor betydning for de mange minoritetskvinnene som vier sin tid og energi til<br />

prosessen med å skape seg et større rom for livsutfoldelse.<br />

<strong>MiRA</strong>-Magasinet nr. 2, 1998<br />

Et modig prosjekt: Kvinner mot strømmen<br />

Av Turid Heiberg<br />

Utrettelig, utålmodig, ubøyelig og modig er karakteristikker av <strong>MiRA</strong>-<strong>Senteret</strong>s<br />

arbeid. <strong>Senteret</strong> har ikke latt seg påvirke av negative forventninger og krav til innvandrer-<br />

og flyktningkvinner, men har arbeidet aktivt for en større variasjon i samfunnet,<br />

likestilling og muligheter.<br />

<strong>MiRA</strong>-<strong>Senteret</strong> er ti år i år, men senteret har gjennom sin forløper, Foreign<br />

Women’s Group, eksistert siden 1978. Når senteret har minnet om denne gruppens<br />

tilstedeværelse og menneskerettigheter, har kvinnene møtt motstand og mistro fra<br />

myndigheter, interessepolitiske grupperinger og fra norske kvinner. Heldigvis har man<br />

også kunnet se en motsatt tendens de senere år ved at flere har blitt oppmerksom på<br />

hvordan gruppens rettigheter neglisjeres, og også på kvinnenes særegne egenskaper og<br />

innspill til verdi- og samfunnsdebatten.<br />

Selv har jeg vært med omtrent siden begynnelsen og har vokst opp sammen med<br />

kvinner med forskjellige bakgrunnsvilkår. Samarbeidet har avlet tillit, men som i alle<br />

forhold har bestanddelene også bestått av debatt, positive og negative tilbakemeldinger<br />

og videreutvikling.Vi har delt hverandres hverdag ved å møte utfordringene sammen,<br />

selv om konfliktene har rammet forskjellig ut fra tilhørighet til majoritets- eller minoritetsgruppen.<br />

På individplan er det store muligheter for et berikende, utvidende og<br />

engasjerende samspill, men samfunnet setter mange hindringer i veien for slike samliv<br />

gjennom marginaliseringen av minoritetskvinner og den overordnede rollen som gis<br />

majoritetsbefolkningen.<br />

Avvisning<br />

<strong>MiRA</strong>-<strong>Senteret</strong> har helt fra slutten av 70-tallet arbeidet for en selvstendig status for<br />

innvandrer- og flyktningkvinner, for rettigheter til arbeid, barnepass, bolig, familiegjenforening,<br />

for rettigheter til pensjonistene og større muligheter for unge jenter. Kvinnene<br />

har også krevd deltakelse og synlighet på egne premisser i samfunnet, partier og grupper.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!