2004_1–2 - MiRA-Senteret
2004_1–2 - MiRA-Senteret
2004_1–2 - MiRA-Senteret
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
JUBILEUMSNUMMER 01-02|<strong>2004</strong> 247<br />
tilfeller av tvangsekteskap. Her vil man kunne samle den nødvendige kompetansen i<br />
forhold til jenter med flerkulturell bakgrunn, og tilby jentene et sted de kan henvende<br />
seg, og hvor de kan treffe andre i samme situasjon. Forbindelsen med aktivitetshuset<br />
vil fungere som navlestreng til en funksjonell og aktiv hverdag, og gi mulighet for<br />
kriserammede jenter under trygge, men dynamiske forhold å arbeide mot en aktiv<br />
deltagelse i samfunnet.<br />
Realiseringen av disse tiltakene vil være et viktig signal til minoritetsjenter om at<br />
deres situasjon blir tatt alvorlig av storsamfunnet. Det er imidlertid viktig at man<br />
parallelt støtter opp om minoritetskvinners egne initiativ, og gir mulighet til at innvandrerkvinners<br />
egne prosjekter kan realiseres.Anerkjennelse og synliggjøring av egen<br />
innsats, eget initiativ og ikke minst evnen til å finne løsninger på egne problemer, er av<br />
stor betydning for de mange minoritetskvinnene som vier sin tid og energi til<br />
prosessen med å skape seg et større rom for livsutfoldelse.<br />
<strong>MiRA</strong>-Magasinet nr. 2, 1998<br />
Et modig prosjekt: Kvinner mot strømmen<br />
Av Turid Heiberg<br />
Utrettelig, utålmodig, ubøyelig og modig er karakteristikker av <strong>MiRA</strong>-<strong>Senteret</strong>s<br />
arbeid. <strong>Senteret</strong> har ikke latt seg påvirke av negative forventninger og krav til innvandrer-<br />
og flyktningkvinner, men har arbeidet aktivt for en større variasjon i samfunnet,<br />
likestilling og muligheter.<br />
<strong>MiRA</strong>-<strong>Senteret</strong> er ti år i år, men senteret har gjennom sin forløper, Foreign<br />
Women’s Group, eksistert siden 1978. Når senteret har minnet om denne gruppens<br />
tilstedeværelse og menneskerettigheter, har kvinnene møtt motstand og mistro fra<br />
myndigheter, interessepolitiske grupperinger og fra norske kvinner. Heldigvis har man<br />
også kunnet se en motsatt tendens de senere år ved at flere har blitt oppmerksom på<br />
hvordan gruppens rettigheter neglisjeres, og også på kvinnenes særegne egenskaper og<br />
innspill til verdi- og samfunnsdebatten.<br />
Selv har jeg vært med omtrent siden begynnelsen og har vokst opp sammen med<br />
kvinner med forskjellige bakgrunnsvilkår. Samarbeidet har avlet tillit, men som i alle<br />
forhold har bestanddelene også bestått av debatt, positive og negative tilbakemeldinger<br />
og videreutvikling.Vi har delt hverandres hverdag ved å møte utfordringene sammen,<br />
selv om konfliktene har rammet forskjellig ut fra tilhørighet til majoritets- eller minoritetsgruppen.<br />
På individplan er det store muligheter for et berikende, utvidende og<br />
engasjerende samspill, men samfunnet setter mange hindringer i veien for slike samliv<br />
gjennom marginaliseringen av minoritetskvinner og den overordnede rollen som gis<br />
majoritetsbefolkningen.<br />
Avvisning<br />
<strong>MiRA</strong>-<strong>Senteret</strong> har helt fra slutten av 70-tallet arbeidet for en selvstendig status for<br />
innvandrer- og flyktningkvinner, for rettigheter til arbeid, barnepass, bolig, familiegjenforening,<br />
for rettigheter til pensjonistene og større muligheter for unge jenter. Kvinnene<br />
har også krevd deltakelse og synlighet på egne premisser i samfunnet, partier og grupper.