2004_1–2 - MiRA-Senteret

128 MiRA-MAGASINET 10 ÅR
dør, da de har lite sosialt nettverk. Mange kvinner sier at de er overbelastet,
har strukket seg for langt og er fanget mellom to verdener.
En amerikansk sykepleier og professor fastslår at eksisterende helsetiltak
ikke er myntet på klienter som tilhører andre enn majoritetskulturen.Vestlige
helsetiltak er vanligvis ikke funksjonelle for ikkevestlige
kulturer (Leininger 1985). Brukere fra minoritetskulturer forblir
også usynelige inntil de trenger behandling fra helseapparatet (Matuk
1995).
I England som i Norge har man hatt debatter om eldre minoriteter
og om utdanning av helsepersonell med minoritetsbakgrunn. Ebrahim
Shah, professor i klinisk epidemologi sier at det er mange myter i det
engelske majoritetssamfunnet om eldre innvandrere. Disse mytene er
følgende; Eldre innvandrere finnes i fåtall, familien tar vare på dem, og de
vil reise tilbake til sitt hjemland når de blir gamle. Han understreker at
det er på høy tid at man ser realiteten av at den eldre innvandrerbefolkningen
øker raskt i antall. Eldres liv er riskofyllt fordi de har
kroniske sykdommer, dårlig tilgang til helsetjeneste og er utsatt for
rasediskriminering.
De studiene som er blitt gjort på dette feltet i Norge ble gjennomført
av psykolog Roushan Birkeland på slutten av 1980-tallet, og på 1990tallet
av sosialantropologene Gudrun Toner og Bjørg Moen. Disse studiene
avdekker eldre indiske, pakistanske og tyrkiske innvandreres behov
for informasjon om helsetilbudene og om trygdesystemet. Det kommer
også klart fram at selv om respondentene drømmer om å reise tilbake til
sine opprinnelige land og tilbringe sin alderdom der, så klarer de ikke
alltid å gjennomføre dette. Årsakene til dette varierer. Helsedirektoratet
har de siste årene blitt oppmerksom på problemet med økende antall
eldre, også blant fremmedkulturelle innvandrere. Samtlige ovennevnte
undersøkelser nevner faktorer som tærer på helsen og bidrar til lavere
biologisk alder. Dette kan være sykdommer medbrakt fra hjemlandet,
nye sykdommer som er utbredt i Skandinavia, samt at de fleste har hatt
tunge og slitsomme jobber i industrien. I tillegg har de fleste opplevd
økonomiske problemer og det er ikke uvanlig at de har hatt både to og
tre jobber samtidig. I tillegg til dette har som oftest boligstandarden også
vært dårlig (Hansen 1996.)
Alle samfunn og kulturer har en navngitt sosial kategori for gamle
mennesker. Hva som definerer dem som «gamle» (Hansen 1996) varierer
imidlertid fra kultur til kultur. De kan blant annet defineres som gamle
ut fra kronologisk alder, biologisk alder eller generasjonstilhørighet.