2004_1–2 - MiRA-Senteret

26 MiRA-MAGASINET 10 ÅR
Heller ikke har den forstått eller integrert i sin egen kamp den rasistiske undertrykkingen
kvinner fra den tredje verden blir utsatt for i Vesten og her i Norge.
Tvert i mot, det kan heller se ut til at de er med på å opprettholde og videreføre
myter og fordommer om kvinner fra denne del av verden og dermed undertrykkingen
av dem.» 11
Innvandrerkvinner, mange av dem aktive feminister, følte at kløften
mellom etnisk norske feminister og dem selv var ganske stor. De uttrykte
i den samme artikkelen at «da vi skulle skrive meldte et problem seg ganske
raskt. Hvordan skulle vi klare å forklare vår situasjon når tenkemåtene og utgangspunktet
for debatt er så forskjellig?» 12 Kvinner fra FWG understreket videre
at både rasisme og kjønnsdiskriminering påvirker deres virkelighet. En
aktiv kamp mot rasisme må derfor inkluderes i deres kamp i Norge. «Vi
kjemper mot patriarkalske strukturer og i tillegg må vi forholde oss til paternalistiske
holdninger fra norske menn og kvinner. Som innvandrerkvinner mener vi at
kampen mot rasisme også må inngå som en naturlig del av den feministiske ideologi
både i teori og i praksis.Vi utfordrer derfor norske feminister til å solidarisere
seg med oss på dette grunnlaget.» 13
KjerringRåd svarte FWG i samme nummer og skrev i lederartikkelen
blant annet at «innvandrerkvinner har stort sett de samme problemene som norske
kvinner pluss en del ekstra. Norske myndigheter viser stort sett liten forståelse for de
spesielle problemene innvandrerkvinnene har (…) Vi i kvinnebevegelsen har vært
forholdsvis forsiktige med å uttale oss om innvandrerkvinner. Enkelte kvinner i
kvinnebevegelsen har deltatt og deltar i forskjellige
innvandrergrupper og støttegrupper for innvandrere,
men kvinneorganisasjonene har vist
lite engasjement.Vi har ventet passivt på at
innvandrerkvinnene selv skal stille krav og så
kan vi støtte dem i deres kamp. Delvis skyldes
det en blandet og konfliktfylt solidaritet.Vi
synes visse andre kulturer er svært patriarkalske.
Som norske kvinner kan vi være engstelige
for at det vi har oppnådd av kvinnefrigjøring, skal bli bekjempet av sterke patriarkalske
trekk i innvandrerens kulturer. Mange innvandrermenns patriarkalske
kvinnesyn faller i god jord hos norske menn. Samtidig ser vi hvor undertrykte
innvandrermenn fra den tredje verden er i Norge, og vil derfor også støtte dem i
kampen mot rasisme.» 14
Til tross for et forsøk på tilnærming, viste debatten i KjerringRåd at
det var en utbredt oppfatning blant etnisk norske feminister at alle
kvinner er undertrykt på samme måte av patriarkalske strukturer. En slik
De postkoloniale innvandrerne med
ulike språk, religioner, kulturer og
klasser, konstruerte bevisst en felles
politisk identitet formet ut fra de delte
erfaringene av rasisme og dens
konsekvenser og benevnte sin felles
marginalisering som «svart».