2004_1–2 - MiRA-Senteret

40 MiRA-MAGASINET 10 ÅR
nistbevegelsen har hatt en stor betydning i forhold til det. Samtidig så ser jeg at vi
fortsatt har mange utfordringer når det gjelder likestilling. For å nevne to viktige
områder vil jeg påpeke: Likestilling i arbeidslivet, at kvinner skal ha lik lønn for
likt arbeid av lik verdi, og kvinner inn i styrer. For å få til at kvinner kommer inn i
styrer, har vi nå gjort et lovvedtak som sier at hvis det i det nærmeste ikke skjer at
vi klarer på egenhånd å få 40% kvinner i styrerommene, så vil vi innføre en lov fra
neste år. Her ser man helt klart at det gjenstår en del også i Norge på område likestilling.»
Det kommer frem av dette svaret til likestillingsminister Laila Dåvøy at
hun gir feminismen en politisk gunstig og diplomatisk betydning, og hun
gir et inntrykk av å være for beskjeden for å snakke om feminismens
ideologiske betydning. Det kan ha en sammenheng med at hun ikke var
aktiv med i kvinnebevegelsen på 70-tallet for, som hun selv forteller:
«Jeg kompenserte for min passivitet i kvinnebevegelsen på 70-tallet ved å praktisere
full likestilling i hjemmet. Jeg var opptatt med å være med selv og delta i
samfunnslivet. Jeg valgte å begynne i politikken da jeg hadde tre relativt små barn.
Konsekvensen av det var at min mann måtte være mer hjemme. Han tok seg
hovedsaklig av de tre barna og hjemmelivet. Jeg var den i vår familie som var mest
ute på politiske møter i hjemmemiljøet. Jeg har aldri vært en aktiv feminist i selve
kvinnebevegelsen, men jeg har deltatt som kvinne. Det har ikke vært noen problem
for meg.»
Ikke alle kvinner kan like enkelt oppnå det privilegium det er å ha
likestilling i hjemmet, som statsråd Laila Dåvøy har klart å oppnå i sitt
hjem. Uten gjensidig velvilje til likestilling mellom mann og kvinne, er
det en vanskelig oppgave å få til.At samfunnet er likestilt hjelper de kvinnene
som lever i «mannsdominerte hjem» lite. Disse kvinnene lever i
skyggen av en glorifiserende norsk likestillingspolitikk.
Minoritetskvinner og unge -jenter opplever dobbel diskriminering
I KrFs partiprogram virker det som om visjoner om full likestilling
mellom mann og kvinne ikke er satt ut i fra hva realiteten er for kvinner i
det flerkulturelle Norge i dag. For KrF innebærer likestilling at kvinner
og menn har like rettigheter og muligheter. Det betyr at kjønn ikke skal
føre til diskriminering, at man får lik lønn for arbeid av lik verdi, og at
kvinners posisjon på arbeidsmarkedet generelt blir styrket. Som en KrF-er
må statsråd Laila Dåvøy svare for sitt parti på spørsmålet om hvordan
hennes parti har tenkt å gjennomføre disse visjonene, også til gagn for
minoritetskvinner som opplever dobbel diskriminering i samfunnet, både
rasistisk diskriminering og kjønnsdiskriminering.