2004_1–2 - MiRA-Senteret

JUBILEUMSNUMMER 01-02|2004 211
er bosatt i hvert sitt nordiske land. Disse kvinnene er på grunn av sin høye
utdannelse med på å motbevise de ofte eksisterende stereotypiene om somaliske
innvandrere. En av kvinnene forklarer blant annet hvordan hun opplever
at synet på minoriteter har endret seg i løpet av den tiden hun har bodd i
Danmark. Hun ankom Danmark på slutten av 1970-tallet og opplevde å bli
sett på som et eksotisk innslag.Tjue år senere merker hun at forholdene har
hardnet til og at danskene ser på svarte som representanter for voldelige og
kvinnefiendtlige tradisjoner. Hun påpeker at dette kan ha sammenheng med
framveksten av et samfunn der individualismen har tatt over for velferdsstaten.
Den foregående utgaven, 1/1996, har en interessant artikkel som tar opp et
alvorlig tema knyttet til eksiltilværelsen, nemlig psykiske vansker. I sin artikkel
«Selvmordsforsøk – en protest mot undertrykkende forhold!», tar Qamar Anis
opp det meget viktige temaet selvmord og selvmordsforsøk blant første- og
andregenerasjonsinnvandrere fra Pakistan, India og Bangladesh.Anis er lege og
har kommet fram til at selvmordstallene for kvinner er høyere enn for menn
når det gjelder personer med opprinnelse herfra. Innvandrere fra land i tredje
verden opplever større grad av stigmatisering i vestlige land og mange har problemer
med å finne seg til rette og å lykkes på arbeidsmarkedet. De føler seg
diskriminert, neglisjert og mistenkeliggjort.Anis mener at det største problemet
allikevel er den følelsen av tap som etterfølger migrasjonen, nærmere
bestemt savn av familie, hjemland, tilhørighet og verdier.Andregenerasjonsinnvandrere
sliter ofte med problemer knyttet til sin egen identitet. De har
ikke samme kulturelle tilknytning til hjemlandet som sine foreldre. Hun sier
også at andregenerasjonsinnvandrere har problemer først og fremst på grunn av
at de ikke har noe naturlig hjemland. Disse blir ofte diskriminert i det norske
samfunnet og de har lav utdannelse og ligger på topp når det gjelder arbeidsledighetsstatistikkene.Anis
påpeker at guttenes frustrasjoner ofte kommer til
uttrykk i deltagelse i gjenger og kriminelle miljøer. For jentene derimot er
slike protestformer et lite vanlig alternativ og deres frustrasjon blir vendt innover
i dem selv, noe som ofte medfører psykiske problemer.Anis sier at «det ser
derfor ut som om kvinner klarer seg dårligere nettopp fordi de i større grad
forblir lojale i forhold til foreldrenes rolleforventninger».
Den andre utgaven av MiRA-Magasinet som utkom i 1997 var viet
kulturlivet, og da selvfølgelig med spesielt fokus på de kulturelle uttrykksformer
noen minoritetskvinner står bak. I lederartikkelen ytres ønske om at
kulturarenaen i Norge gir mulighet for fellesskap mellom mennesker med
ulik kulturell og etnisk bakgrunn. Det framheves også at minoritetenes
kulturelle uttrykk ikke kun bør tolkes ut fra etnisk eller kulturell bakgrunn,
men man bør også være bevisst på at sosiale og økonomiske forhold i sam-