2004_1–2 - MiRA-Senteret
2004_1–2 - MiRA-Senteret
2004_1–2 - MiRA-Senteret
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
JUBILEUMSNUMMER 01-02|<strong>2004</strong> 211<br />
er bosatt i hvert sitt nordiske land. Disse kvinnene er på grunn av sin høye<br />
utdannelse med på å motbevise de ofte eksisterende stereotypiene om somaliske<br />
innvandrere. En av kvinnene forklarer blant annet hvordan hun opplever<br />
at synet på minoriteter har endret seg i løpet av den tiden hun har bodd i<br />
Danmark. Hun ankom Danmark på slutten av 1970-tallet og opplevde å bli<br />
sett på som et eksotisk innslag.Tjue år senere merker hun at forholdene har<br />
hardnet til og at danskene ser på svarte som representanter for voldelige og<br />
kvinnefiendtlige tradisjoner. Hun påpeker at dette kan ha sammenheng med<br />
framveksten av et samfunn der individualismen har tatt over for velferdsstaten.<br />
Den foregående utgaven, 1/1996, har en interessant artikkel som tar opp et<br />
alvorlig tema knyttet til eksiltilværelsen, nemlig psykiske vansker. I sin artikkel<br />
«Selvmordsforsøk – en protest mot undertrykkende forhold!», tar Qamar Anis<br />
opp det meget viktige temaet selvmord og selvmordsforsøk blant første- og<br />
andregenerasjonsinnvandrere fra Pakistan, India og Bangladesh.Anis er lege og<br />
har kommet fram til at selvmordstallene for kvinner er høyere enn for menn<br />
når det gjelder personer med opprinnelse herfra. Innvandrere fra land i tredje<br />
verden opplever større grad av stigmatisering i vestlige land og mange har problemer<br />
med å finne seg til rette og å lykkes på arbeidsmarkedet. De føler seg<br />
diskriminert, neglisjert og mistenkeliggjort.Anis mener at det største problemet<br />
allikevel er den følelsen av tap som etterfølger migrasjonen, nærmere<br />
bestemt savn av familie, hjemland, tilhørighet og verdier.Andregenerasjonsinnvandrere<br />
sliter ofte med problemer knyttet til sin egen identitet. De har<br />
ikke samme kulturelle tilknytning til hjemlandet som sine foreldre. Hun sier<br />
også at andregenerasjonsinnvandrere har problemer først og fremst på grunn av<br />
at de ikke har noe naturlig hjemland. Disse blir ofte diskriminert i det norske<br />
samfunnet og de har lav utdannelse og ligger på topp når det gjelder arbeidsledighetsstatistikkene.Anis<br />
påpeker at guttenes frustrasjoner ofte kommer til<br />
uttrykk i deltagelse i gjenger og kriminelle miljøer. For jentene derimot er<br />
slike protestformer et lite vanlig alternativ og deres frustrasjon blir vendt innover<br />
i dem selv, noe som ofte medfører psykiske problemer.Anis sier at «det ser<br />
derfor ut som om kvinner klarer seg dårligere nettopp fordi de i større grad<br />
forblir lojale i forhold til foreldrenes rolleforventninger».<br />
Den andre utgaven av <strong>MiRA</strong>-Magasinet som utkom i 1997 var viet<br />
kulturlivet, og da selvfølgelig med spesielt fokus på de kulturelle uttrykksformer<br />
noen minoritetskvinner står bak. I lederartikkelen ytres ønske om at<br />
kulturarenaen i Norge gir mulighet for fellesskap mellom mennesker med<br />
ulik kulturell og etnisk bakgrunn. Det framheves også at minoritetenes<br />
kulturelle uttrykk ikke kun bør tolkes ut fra etnisk eller kulturell bakgrunn,<br />
men man bør også være bevisst på at sosiale og økonomiske forhold i sam-