2004_1–2 - MiRA-Senteret

280 MiRA-MAGASINET 10 ÅR
I 1899 lanserte han sin teori om «rundskaller» (også kjent som «kortskaller»)
og «langskaller» – begreper mange i dagens Norge faktisk lærte
om på skolen i sin tid. «Rundskallene» var fra Vestlandet, etterkommere
av slavefolket, konservative og politisk sett Høyre-folk. «Langskallene» var
av arisk rase, liberale, politisk sett Venstre-folk og krigerske (Øzerk,1993).
Universitetet i Oslo fulgte opp og samlet i sin tid inn samiske hodeskaller
for å påvise hvordan samene skilte seg fra nordmenn og at de dermed
ikke kunne læres opp til å bli «folk». Samene har som kjent fått sine
rettigheter som et urfolk og grunnlovbefestet rett til opplæring i og på
samisk gjennom §110A, men alle hodeskallene har de ikke fått tilbake
den dag i dag selv om det har blitt satt ut krav om dette.
Andre grupper som har fått til noe språklig sett i dette landet, er
kvensk- og finsktalende språkminoriteter. Denne gruppe har rett til å få
undervisning i og på finsk gjennom forskrifter. «Språklige minoriteter»,
de såkalte «innvandrerne» har blitt underlagt rundskriv. Rundskriv er
budsjettavhengige og kan dermed endres når det skulle passe seg. Dette
er trolig årsaken til at denne sistnevnte gruppen så ofte havner i språkdebatter
om hva Norge, som nasjon, er tjent med. Internasjonale lover og
regler Norge har forpliktet seg i å følge, kan lett settes til side i håp om at
ingen skal klage så høyt at innenrikspolitikken dras inn i den internasjonale
politikkens sfære.
Verden forandrer seg trolig raskere, og i en retning nasjonalstater og
stater generelt ikke umiddelbart kan enes opp om. Det er fint å kunne
vise til undertegnelse av menneskerettigheter og andre humane inter-
nasjonale ordninger. Gjennom slike «forpliktelser»
ivaretar blant annet Norge,
som nasjon,Vestens arv fra renessansen,
også kalt humanismen. Ideene fra denne
epoken omfattet toleranse mot minoriteter
selv om det var inneforstått at de som
regel snakket et «lavstatusspråk» i motsetning
til eliten og makthaverne som
snakket et «høystatusspråk». Grunntanken
var at «vi alle er verdensborgere». Denne tanken eksisterer fremdeles,
men har i senere tid, spesielt i vestlige land, blitt «krydderifrisert» med
Samene har som kjent fått sine
rettigheter som et urfolk og grunnlovbefestet
rett til opplæring i og på
samisk gjennom §110A, men alle
hodeskallene har de ikke fått tilbake
den dag i dag selv om det har blitt
satt ut krav om dette.
nasjonalisme over et større landeareal enn noen gang før i historien, samt
frykten for ressursknapphet og ansvarsfraskrivelse av konsekvenser av
egen handling og politikk.
Med vissheten om at Norge, som stat, er demokratisk og tolerant