Saksliste - Karmøy kommune

Sak 15/08rettighetshaverne selv, eventuelt med bistand fra domstolene. Privatrettslige tvister er ofteomfattende og egner seg ikke for behandling innenfor rammene av en byggesak.Selv om hovedregelen er at privatrettslige forhold er bygningsmyndighetene uvedkommende,må dette utgangspunktet modereres noe. Bygningsmyndighetenes undersøkelsesplikt når detgjelder privatrettslige forhold er i utgangspunktet begrenset til "å klarleggje at det ikkje vertgjeve løyve til noko som klart ville vere i strid med privatrettslege tilhøve å gje løyve til", jfr.Sivilombudsmannens årsmelding for 1995 s. 227. I de tilfeller hvor det fremstår som uklart omtiltakshaver har rett til disponere over en omsøkt eiendom, har bygningsmyndighetene enundersøkelsesplikt i forhold til å klarlegge dette. Dette har blant annet sammenheng med attiltakshaver må ha rettslig interesse i å få en byggetillatelse. Formålet med en slik undersøkelsevil være å bringe på det rene om tiltakshaver kan sannsynliggjøre at han har en rett til ådisponere over eiendommen på den omsøkte måte. Er det etter undersøkelsene fortsatt uklartom tiltakshaver har en slik rett, må det mest sannsynlige faktum legges til grunn.Det er lagt til grunn at bygningsmyndighetene bare vil ha en begrenset undersøkelsesplikt etterfvl § 17, og at det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hvor langt denne går. Resultatetav undersøkelsen vil enten måtte være at søknaden tas til behandling uten at den privatrettsligeinnsigelse tas hensyn til, eller at søknaden avvises. Uklarhet om et privatrettslig forhold skalikke under noen omstendighet lede til det resultat at søknaden blir avslått. Et slikt avslagfinnes det ikke hjemmel til i plan- og bygningsloven.Vurdering av grensetvisten:Teknisk sjef vil her vise til saksbehandler Ingvill Granodd’s brev datert 15.02.2007 hvorFiskaaens merknader til hovedutvalgets vedtak er kommentert. Det vises her til diverse kartogoppmålingsforretninger avholdt på eiendommen hvor Fiskåen selv har deltatt, samt en domfra Karmsund Herredsrett av 07.06.94 hvor Fiskaaen ikke fikk medhold i at det foreligger enfeil ved oppmålingen av gnr/bnr. 90/19. Gnr./bnr. 90/166 er siden fradelt bnr. 19, men har etterteknisk sjefs vurdering den samme grense i sør som bnr. 19 i sin tid hadde.Bygningsmyndighetenes undersøkelsesplikt er som nevnt begrenset i denne typen saker.Teknisk sjef finner det derfor ikke nødvendig å foreta nærmere undersøkelser ut over det somallerede er gjort i denne saken. Det fremstår som nokså klart at eiendomsgrensen mellom de toeiendommene slik denne fremgår av kommunens karter er korrekt. Fiskaaens protest kanderfor ikke får betydning for sakens videre progresjon. Det må likevel presiseres atbyggesøknaden avgjøres på bakgrunn av plan- og bygningslovens bestemmelser og såledesikke innebærer en endelig avgjørelse av grensetvisten.2. Behandling etter plan- og bygningslovens bestemmelser:Saken behandles som en søknad etter plan- og bygningsloven (pbl.) 93.Kommuneplanens arealangivelse er bindende for utnyttelsen av eiendommen, jfr. plan- ogbygningsloven (pbl.) § 20-6. Omsøkte naust ligger i et område som i kommuneplanensarealdel er avsatt til boligformål. Oppføring av naust uten tilknytning til boligfunksjon må heranses å være i strid med formålet i planen. Videre følger det av kommuneplanens bestemmelsenr. 5 bokstav b) at bebyggelse med tilhørende innhegning ikke kan oppføres nærmere sjø enn50 meter. Omsøkte naust er ut i fra en kontrollmåling i kommunens digitale kart plassert ca. 10meter fra strandlinjen og således i strid med bestemmelse nr. 5 bokstav b).Side 54 av 201PDF created with pdfFactory Pro trial version www.pdffactory.com