Bokmagasinet nr 1 årgang 1

Når tausheten taler
1890
D
et banket på døren til Strømberg-huset, og Nora gikk for
å se hvem som var ute denne iskalde januardagen. «Er det
deg? Så hyggelig», sa hun smilende da hun åpnet. Utenfor sto
en litt forblåst og forfrossen Marie. «Kom inn, her er det godt
og varmt. Amanda er borte på nabogården og de andre er på
skolen, så nå skal vi få oss en fredelig hyggestund.» Etter at de
hadde satt seg i hver sin gode stol med en glovarm kopp te og
nystekte boller, spurte Nora: «Nå, hvordan går det hjemme med
deg og far?»
Marie smilte: «Det går bra, Nora. Far skal gifte seg med
Gurine, og lille Lars blir stebroren min.» «Hva syns du om det,
Marie?»
«Jeg synes det er hyggelig.»
«Ja, jeg har jo tenkt at det vil gå den veien. Du vet, forholdene
her ute er ikke større enn at de fleste får med seg det meste. Men
det er virkelig hyggelig å få det bekreftet, og jeg unner Peder alt
det beste. Ikke kjenner jeg Gurine, men hun har ord på seg for
å være et fint og dugelig menneske. Hils faren din og si at jeg
snart kommer ned og hilser på dem begge.»
De satt litt i tanker, begge to, så sa Nora: «Men du da, Marie,
hva med ditt liv? Hvilke planer har du nå når du ikke lenger
trenger å være her for å stelle for far?»
«Jeg vil til byen. Jeg har fått løfte om at jeg kan overta det
rommet Gurine har leid, så den siden av saken er i orden.»
«Det høres bra ut. Men hva vil du leve av? Jeg husker godt du
- 71 -