Bokmagasinet nr 1 årgang 1

til en liten lur etter middagen, en powernap, som damene
på jobben kalte det. Etter å ha slengt seg på sofaen
med høyre hånd hvilende på pannen, festet hun blikket
tilfeldig ved et punkt i taket. Selv om trettheten var
overveldende og hun kjente seg tung og slapp, fikk hun
likevel ikke sove. Punktet i taket forvandlet seg til et
skremmebilde av Terry flytende i havnebassenget med
kroppen full av kulehull. Det var som å se en actionscene
i sakte film, like fjernt og like uvirkelig. De hadde
gjort alvor av truslene de hadde kommet med. Intuitivt
hadde hun skjønt det hele tiden, men likevel var det noe
i henne som ikke ville aksepterte forholdet.
Hva i alle dager hadde han drevet med? Han, av alle,
en av de sindigste personene hun visste om. En som alltid
var forsiktig med uttalelser og gjøremål. Han behersket
kunsten å holde kjeft når det trengtes. For henne
var Terry en sjeldenhet innenfor politiet, en som visste
mye, men som alltid valgte sine ord med omhu.
Det brygget opp til storm. Hun visste det bare. Var
det noe hun kunne gjøre for å søke ly? Ville minnepinnen
inneholde informasjon som ville redde henne fra
stormen?
Terry satt inne med de samme hemmeligheter som
hun selv hadde kommet ufrivillig over for fem år siden.
I etterkant av alle hendelsene fra den gangen, hadde
han i egenskap av vikarierende politisjef tilbudt henne
beskyttelse. Han visste om en dyktig livvakt og politimann,
hadde han fortalt, en person med en fortid som
soldat i Afghanistan, en hun absolutt kunne stole på.
22