Bokmagasinet nr 1 årgang 1

te jeg tiden inntil dagen til å tenke ordentlig gjennom
det å skulle leve resten av livet mitt som en ikke-røyker.
Hva ville det innebære? Hvordan ville min nye hverdag
bli? Andre eksrøykere fortalte om sterk rastløshet og uro.
Spesielt ved tider på døgnet da de normalt sett ville tent
seg en røyk. For de som ga opp røykesluttprosjektet sitt,
var det i de aller flest tilfellene nettopp at rastløsheten
og den indre uroen ble så sterk at den opplevdes uutholdelig.
De orket ikke en dag til som ikke-røyker. Akkurat
denne delen gruet jeg meg mest til før røykeslutten,
men tenkte at det måtte finnes en måte, et eller annet
jeg kunne gjøre for å lindre pinen. Andre hadde jo klart
å slutte.
Hva var det som skilte de suksessfulle røykesluttene fra
de mislykkede? I forkant av mitt eget røykestopp ønsket
jeg å sanke inn mest mulig kunnskap for å øke sannsynligheten
for at jeg ikke skulle behøve å slutte flere ganger.
Jeg regnet med at det kom til å bli hardt nok denne
ene gangen. Jeg iverksatte min egen lille undersøkelse
ved å lese meg opp på fakta og spørre ut andre røykere
og eksrøykere. Det jeg kom frem til, var en gjentakende
faktor i suksesshistoriene og fraværet av samme faktor i
de mislykkede tilfellene. Alle som klarte det, hadde en
hobby eller fritidssyssel. Noe interessant og meningsfullt
å fordrive tiden med. Det ble klart for meg at jeg måtte
finne et eller annet å fylle tidshullet med etter at røyken
var lagt på hylla.
Få uker etter at jeg hadde bestemt meg for røykestoppdatoen,
reiste min mann Espen og jeg på langweekend
til Dublin. Jeg hadde aldri vært i Dublin før og gledet
meg til å utforske byen og severdighetene. Espen, som
allerede hadde et innarbeidet treningsmønster, så sitt
snitt til å få meg i bedre løpeform nå når jeg skulle slutte
å røyke om kort tid. Han dro meg gjennom byen, til Phoenix
park, og coachet meg steinhardt fra det ene delmålet
— 24