Bokmagasinet nr 1 årgang 1

De tykke brilleglassene fikk øynene til å se unaturlig store ut, og
sammen med de tynne lemmene minnet hun mest av alt om et stort
insekt. Da hun fikk øye på Ben, sprakk ansiktet opp i et hjertelig
smil. «Ben!» sa hun. «Så velsignet godt å se deg.»
Ben hadde kjent Agnes i snart tjue år nå. Hun var en av hans
kjæreste venner, og han hadde en enorm respekt for denne aldrende
frelsessoldaten som brukte mer enn femten timer hver dag på å hjelpe
andre mennesker. «Listen er klar,» sa han og rakte henne en lapp.
I fem år hadde Ben jobbet med å verve butikker som var villige
til å donere matvarer til de vanskeligstilte. Han jobbet også fast en
gang i uken på en av Frelsesarmeens suppestasjoner. Det siste hadde
nær blitt et problem, for ryktet om Bens fantastiske supper hadde
spredt seg som ild i tørt gress, og på disse dagene kom det alltid
minst tre ganger så mange som på de andre dagene. Løsningen ble
som alltid at Ben måtte tilberede tredobbelt porsjon, og intet kunne
glede hans gamle hjerte mer. Ansikter, merket av jakten på alkohol
og narkotika, som i noen små øyeblikk lyste opp og fylte ham med
en glede han aldri kunne få nok av. Agnes grep lappen, leste raskt
igjennom og smilte fornøyd.
«Jeg vet virkelig ikke hva vi skulle ha gjort uten deg,» sa hun.
«Fornøyelsen er på min side,» sa han, bøyde seg fremover og kysset
det magre ansiktet på kinnet. Til tross for hennes naturlige sjenanse,
visste han at hun satte stor pris på slike små kjærtegn. «Jeg kommer
som vanlig i morgen.» Han strøk henne over skulderen og gikk ut
døren. Han følte seg rastløs. Han hadde ikke hatt en slik følelse på
mange år. Det var som om noe ubestemmelig lå og dirret i luften.
Han så trikken stoppe ved holdeplassen, men ristet på hodet. En
liten spasertur ville bare gjøre godt.
Å se Ben jobbe på kjøkkenet var en ren fornøyelse. Hendene beveget
seg hurtig og nøyaktig, på en måte som ville få profesjonelle
kokker til å nikke anerkjennende. Dette var Bens store interesse
og glede. Helt siden hans kone hadde gått bort hadde han vært
lidenskapelig opptatt av å komponere lekre, smakfulle retter. Til
‹ 13 ›
Livets tilfeldige spill