Bokmagasinet nr 1 årgang 1

Jeg har kommi over ordet postmoderne før, men ikke skjønt hva det
betyr. Ikke nå heller, jeg gir forresten blaffen.
Men mest klandrer jeg meg sjøl. Da Solveig blei borte den høstdagen,
tenkte jeg at nå har hu stikki av. At det var noe mellom henne og han som
het Olsen. En som hadde besøkt henne på jobben. Så viste det seg under
rettssaken at Olsen var den samme mannen som Hansen. Han hadde til
og med jugi om navnet.
Da jeg første juledag fikk beskjed om at Solveig var skutt og drept, blei
jeg helt slått ut. Det verste var egentlig detta at jeg hadde vært sjalu. For en
idiot jeg var, hu var jo så trofast som noe menneske kan væra! Jeg har tenkt
at sjalusien min kanskje var hovedgrunnen til at Marius ikke klarte mer
og at det gikk over styr for ham? Det var ynkelig av meg, jeg er så flau. Jeg
hadde ingen grunn til å beskylde kjerringa mi for noe som helst!
Det var først da politiet tok meg med til de tre stedene der Solveig hadde
blitt holdt som fange, at jeg skjønte hva hu hadde gjennomgått. Det var
da jeg virkelig forsto hva for et enestående menneske jeg er gift med. Jeg
mener var …
Utbryterkongen er den som har hjælpt meg mest, han var med på åstedsbefaringa.
Han viste meg rundt i Globen, fortalte om alt som hadde skjedd
der, hva Solveig hadde sagt og sånn. En ting er sikkert, jeg skal aldri i mitt
liv se på et realityprogram igjen! Til og med voldtekter gjør døm om tel underholdning.
Det merkeligste jeg opplevde under hele befaringa var likevel
Postmesterens hall. Der var også dissa to fra Posten med, jeg husser ikke å
de het. Vi spant oss opp på Hardangervidda, snøen lå meterdjup. Postfolka
sa de kjente seg igjen, det var lissom ingen tvil der. Men da vi kom over
detta høydedraget og de skulle vise oss hele herligheta, Postmesterens hall
altså, så var alt borte! Postfolka satt bare og måpte. Anitra og Fatima var
med i en annen bil, de sa etterpå at de ikke kunne fatte det. Stedet de kalte
Postmesterens hall hadde vært der, kors på halsen. Hva hadde så hendt? De
to damene fortalte om alt, men hva Fatima sa, skjønte jeg lite av. Bo tjue år
i Norge og prate så kaudervelsk! Hele greia med Postmesterens hall virker
ellers så uvirkelig, at alle gikk med masker, at posten blei sortert til ingen
nytte, og at hele stasen blei fullstendig borte!
Etterpå dro vi til Kristi Ø, denna øya og denna menigheten som det har
stått så mye om i avisene etterpå. Det var pent der ute, men for meg var
− 11 −