Bokmagasinet nr 1 årgang 1

hadde fått det for seg å avlytte ham også. Siden røyksignaler
ikke var et alternativ, måtte han smøre seg med
tålmodighet og vente til han fikk vite hva Britt hadde
på hjertet.
Hollendergaten, ja, og smuget. Restauranten var et i
og for seg koselig, lite sted, men som han mintes med
blandede følelser. Det var der han hadde vært sammen
med Britt den siste gangen i deres nesten-forhold, som
han kalte det. Deretter stoppet kontakten brått opp.
Selv etter så mange år, spøkte Britt litt for ofte i tankene
hans. Han forstod godt at de siste minuttene hadde
gitt ny næring til følelser han trodde var begravet.
Det var merkbart. Han hadde ikke problemer med å
se henne klart for seg. Den myke, bølgende frisyren,
håret som svingte med i bevegelsen når hun snudde
seg. Den pikante, søtlige duften fra en fransk parfyme
hun ofte brukte. Han mintes også de langsomme
bevegelsene når hun løftet hendene, de lange fingrene
og ikke minst den slepne måten hun bøyde håndleddet
på når hun ville fortelle ham noe. Samlet var det en
avstemt symfoni av intelligens og eleganse. Men hun
kunne også ha en røffere fremtreden når situasjonen
krevde det. Det hadde han opplevd ved flere anledninger,
blant annet den gangen hun hadde vist ham rundt i
farens gamle verksted og forklart hvordan man fjerner
overvåkingsinstallasjoner i mobiltelefoner. Da var bevegelsene
hennes kjappe og effektive.
Erindringene sto så klart for ham at han nærmest
kunne omfavne henne i bare luften. Han ble stående
13