Bokmagasinet nr 1 årgang 1

Else Skranefjell
egentlig bare vært en bortskjemt datter og senere en tilfreds
hustru til en mann som alltid hadde vært snill og god. Men
barna da? Hadde hun, slik faren hennes hadde gjort, gitt dem
noe videre om generasjonene bakover og de forbildene forfedre
og, mødre kunne være for dem? Nei, det var nok blitt borte
underveis i småbarnsstell og det daglige husarbeidet i en travel
hverdag. Hadde hun ingen oppgave ut over det å være hustru
og mor i en verden som nå var i full forandring? Småbarn hadde
hun hatt så det holdt, misjonen var ikke noe for henne, og
å ta arbeid på en av hermetikkfabrikkene kunne hun absolutt
ikke tenke seg. Aanen var tretten år eldre enn henne, så etter all
sannsynlighet ville hun leve noen år som enke. Hva skulle hun
da ha å leve av? «Jeg får nok begynne å ta ansvar for mitt eget
liv», tenkte Nora. Så gjespet hun og sovnet.
- 90 -