Bokmagasinet nr 1 årgang 1

Mitt navn er Siw og jeg var en røyker, en nikotinavhengig,
i 30 år. 1. juni 2015 la jeg bort det som hadde tatt mer av
min tid enn noen annen vane. Det har vært en underlig
og vanskelig reise, men det har også vært forbausende
enkelt. Motstridende, men likevel sammenfallende. Enkelt,
fordi gevinstene jeg fikk ved å slutte med nikotin var
så mange. Dessuten fulgte det ikke smerter ved avvenningen,
ingen forferdelige medisinkurer eller traumatiske
abstinenser, og selve nikotinslutten tok heller ikke ekstra
tid. Tvert om, jeg fikk bedre tid. Vanskelig, nettopp derfor.
Jeg fikk tid jeg ikke helt visste hva jeg skulle fylle med.
Pauser jeg ikke helt skjønte vitsen med. Dessuten ble jeg
frarøvet et viktig belønningssystem.
Hvorfor er det så vanskelig? Hvorfor fylte nikotinvanen
meg så veldig og totalt? Som en hviskende god venn,
støttende og fortrolig når jeg behøvde det. Men samme
stemmen forvrengtes og ble lokkende og forførerisk når
jeg bestemte meg for «aldri mer» … Da viste nikotinmonsteret
sitt sanne ansikt.
Overbevisningen. Den forræderriske stemmen. Fornuften
og sunn bevegelsesglede. Styggen på ryggen. Motpolene
som rev og slet. Uansett var dette noe jeg måtte
gjennom, det visste jeg, men jeg håpte hele tiden at det
ikke kom til å kreve mer av meg enn det jeg hadde å gi.
Jeg var kommet til et punkt der det å fortsette å røyke ikke
lenger var et alternativ.