Bokmagasinet nr 1 årgang 1

14
alt i denne verden. Han gir lys til maleriene med sine ord
og artikuleringer. Det er både egne og andres livserfaringer
som gir ham inspirasjonen til å løfte malerpenselen. Han
fremhever hvor viktig det er å leve for å ha noe å male. For
Jonny er det alt som skader oss som gir ham inspirasjonen
til å male. Smerte er noe Jonny kjenner til, så altfor godt.
Sofie forstår ikke hva som står skrevet mellom linjene, at
det er smerten av å leve som gjør ham kreativ. For henne
gjør det ikke vondt å leve. Alt hun hører er en person som
har noe å formidle på en vakker og ærlig måte. Han utdyper
videre, og Sofie fortsetter å høre kun med ørene. Øynene
klarer ikke helt å henge med. Han maler mennesker
med alle deres feil og upassende følelser, og prøver å fange
et øyeblikk i et menneskes liv og det den aktuelle personen
representerer akkurat i det ene øyeblikket. Sofie spør om
han har gått på skole for å lære å male.
«Jeg er selvlært», svarer Jonny. Stemmen kommer ikke
ut med like mye kraft som tidligere. Folk har en tendens til
å miste respekten for ham når de får vite at han er selvlært.
Da er han plutselig ikke like dyktig lenger. Han har ikke
lyst til å miste Sofie. Usikkerheten hindrer ham i å se klart.
Han klarer ikke å se at Sofie bare blir enda mer imponert.
Jonny har ikke mer utdanning enn to år på videregående
skole. Han så ingen vits i å fullføre skolen når han uansett
visste at det var kunstner han ville bli. Likevel liker
han ikke å måtte forsvare sitt valg. Jonny strammer tonen i