Bokmagasinet nr 1 årgang 1

stoppet han ved stuevinduet. Det var noe der. Det handlet
ikke om skitne vinduer eller gamle gardiner som
burde vært byttet ut for flere år siden. Han merket en
slags dragning mot vinduet, pussig nok, og kanskje noe
utenfor.
Med nølende skritt nærmet han seg vinduet og fikk
en klar følelse av fare. Han strakte den klamme hånden
mot gardinen og trakk den til side. Forsiktig bøyde han
seg mot vinduet og kikket ut. Ansiktet føltes stramt.
Av gammel vane betraktet han trærne og de samme
gamle bilene som sto parkert langs Stemmeveien. Hver
bil ble gjenstand for en lengre gransking. Bortsett fra
en BMW som kjørte av gårde og virvlet opp noen gulbrune
blader, var det ikke noe spesielt å bite seg merke
i. Jo, det var noe, faktisk. En ny, sterk fornemmelse var
kommet over ham, som var like tydelig som de parkerte
bilene som var dekket av et tynt lag med løv. Han
fornemmet en slags metafysisk eller spirituell tilstand.
Uttrykket «spirituell tilstand» fikk fart på smilet hans,
men det stilnet fort da han kjente en kald, prikkende
gufs nedover ryggen som gav ham en ullen følelse av
fare.
Straks dukket det opp dramatiske tanker. Var tredje
verdenskrig like om hjørnet? Eller hadde det noe å gjøre
med planeten Britt hadde snakket om for en del år
tilbake, planet x?
Britt, ja … tenkte han det ikke … der kom hun seilende
inn. Han reagerte ved å presse leppene sammen,
samtidig som han kom med et lavt, ukontrollert sukk.
9