Bokmagasinet nr 1 årgang 1

Bjørn Bratbak
Det var ikke alle som likte de nye ideene, og flere forsøkte å holde igjen.
Flere ganger ble bygningene til kollektivbruket i Lipovo satt i brann, men
bruket vokste og kollektiviseringen fortsatte.
I 1924 ble det åpnet barnehage for de som arbeidet i kollektivet, og i
1925 fikk kollektivet sin første traktor. Dette var i seg selv nærmest en revolusjon,
og igjen var det mange som var skeptisk til denne nyvinningen.
Det ble midt på 1920-tallet åpnet en skole for bondegutter hvor de kunne
studere til nittenårsalderen. I 1927 kom den første radio til landsbyen og
kollektivet, og fra da av ble det lyttet på «Stemmen fra Moskva».
Kollektiviseringen av jorden fortsatte ut gjennom 1920-årene. Jorden ble
tatt fra de velstående bøndene og innlemmet i kollektivet. Den russiske sosialistpolitikeren,
mensjeviken Rafael Abramovitsj, forlot landet etter revolusjonen
og benyttet friheten i vest til å forfatte artikler og skrifter som fikk
stor utbredelse i de frie landene utenfor bolsjevikenes kontroll. Han skildret
situasjonen i hjemlandet i 1930-årene. 25.000 bolsjevikkommissærer
ble da sendt utover landet med ubegrensede fullmakter til å gjennomføre
kollektiviseringspolitikken. Med bakgrunn i forhåndsoppsatte lister for
hver enkelt landsby, ble velstående bønder fratatt produksjonsmidler som
maskiner, forråd, korn, bygninger og buskap. De ble sammen med sine
familier midt på vinteren jaget ut av hjemmene sine. De som var motvillige
ble skutt eller fengslet og ført bort i godsvogner. De som ikke ble skutt
ble sendt til tvangsarbeid nordpå. Dette skjedde vinteren 1929-30 over
hele Sovjetunionen. Man gikk til verks med den største hensynsløshet og
umenneskelighet. Det foregikk også massehenrettelser i forbindelse med
tvangskollektiviseringen.
Ti-års-jubileet for dannelsen av kollektivet i Lipovo, med sitt nye navn
Obuhovo, ble markert med store festligheter. Folketallet i kollektivet hadde
da mer enn femdoblet seg siden starten. I 1933 talte kollektivet 396
mennesker. Under femtenårsmarkeringen i 1934 ble det avduket statue av
Lenin, et monument som har en sentral plass utenfor kulturhuset i landsbyen.
På slutten av 1930-tallet fikk kollektivet eget postkontor, bibliotek
og fødselsstue.
Under et møte som ble holdt i april 1931, bare 11 medlemmer var da
til stede, ble det vedtatt at kirken skulle stenges og at bygningen skulle
benyttes som skole. Arkadij var da elleve år gammel og må ha opplevd
spenningen i lokalsamfunnet nært inn på livet. Noen år deretter bestemte
kollektivet at kirken skulle rives fullstendig. Under arbeidet med å rive
− 18 −