Bokmagasinet nr 1 årgang 1

CABAL
med en erkeengel. Gabriel tømte resten av hvitvinen i en slurk og
klappet seg på magen. «Aldeles utsøkt,» sa han.
Ben smilte og ryddet vekk skålene. Han sjekket de bakte potetene
og begynte å anrette hovedretten på to store middagstallerkener.
De trenede fingrene komponerte raskt et mesterverk av en rett, med
sjenerøse mengder av rød og grønn basilikum, oregano, timian og
agurkurtblomster. Tallerkenenes utseende var alene nok til å viske
ut grenseskillet mellom mat og kunst, og Gabriel ble sittende og
måpe over synet. Ben nøt reaksjonen, og skjenket opp to glass
med god rødvin. «Håper det smaker,» sa han og stakk gaffelen i en
kotelett.
Gabriel nikket og løftet glasset med rødvin til nesen. Han snuste
inn duften, tok en god slurk og smekket med tungen. «Superb!» sa
han. «Jeg forstår at du ikke overlater noe til tilfeldighetene.» Han tok
noen biter av retten og nikket anerkjennende. «Skulle ikke forundre
meg mye om dette er en rett Mesteren selv ville satt stor pris på.»
Ben blunket. «Mesteren? Du mener …»
Gabriel smilte og nikket bekreftende. «Ja! Jeg mener Sønnen selv.»
Gabriel humret lavt da han så uttrykket i Bens ansikt. «Om du leser
det som er skrevet om Ham, vil du se at han var svært interessert og
glad i mat da han vandret her på jorden,» sa han muntert. «Se for
en storeter og vindrikker, sa Han om seg selv, om jeg ikke husker
helt feil.» Han stappet en ny bit i munnen, tygget og fortsatte. «Da
skulle det bare mangle om Han ikke var en meget habil kokk også.
Så vidt jeg vet, er spesialiteten Hans to fisker og fem brød.»
Gabriel brast i latter over sin egen morsomhet. Latteren minnet
Ben om lyden av tørt løv som blåser bortover asfalten, men han kunne
ikke la være å le med. På tross av det absurde i hele situasjonen,
begynte Ben å sette pris på det uvanlige selskapet. Maten smakte
også fortreffelig, og han begynte å forstå hvorfor han hadde hatt så
store forventninger til måltidet. Søken etter perfekt balansert mat
hadde alltid vært et mål hos ham, og her hadde han virkelig truffet
innertier. Snakk om å treffe blink på aller siste skudd.
‹ 18 ›