Bokmagasinet nr 1 årgang 1

Britt fikk pusteproblemer. Et skred med ubehagelige
minner veltet inn over henne.
Sjåføren av BMW-en meldte seg aldri, og saken ble
henlagt av politiet etter noen måneder med etterforskning.
Hadde det bare vært en annen bil, tenkte Britt, og
ikke en BMW. Spesielt blå BMW-er frambrakte en
sterk uhyggefølelse og kvalme som hun forbandt med
kidnappingen og tvangsinnleggelsen fem år tidligere.
Håvard hadde fortalt at han møtte det stirrende blikket
til sjåføren like før bilen traff ham. På mirakuløst
vis hadde han reagert uvanlig hurtig og kastet seg opp i
luften. Det hadde sannsynligvis reddet livet hans. Bilen
hadde truffet ham med øvre del av frontruten, slengt
ham opp i luften og inn på gressplenen. Foruten skadene
i hoften og ryggen, pådro han seg to brudd i venstre
arm, men det var den kompliserte hofteskaden som
gjorde at han ble avhengig av rullestol.
Britt lente seg tilbake i sofaen og ventet på at gårsdagens
fårikål skulle bli varm. Hun hadde lagt fra seg
avisen på stuebordet og skottet bort på brevet hun hadde
åpnet sent torsdag kveld, til tross for at alt i henne
strittet imot. Etter at det første sjokket hadde lagt seg,
slengte hun brevet fra seg som om hun hadde brent seg
på fingrene. Hun ville fortest mulig glemme innholdet,
men selvfølgelig var det umulig. Ord, bilder og diverse
inntrykk hjemsøkte henne og avfødte tusen spørsmål.
Kroppen reagerte avvekslende med skjelving og
slapphet. Resten av kvelden hadde hun gått urolig frem
18