Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

2. Den gamle fagbevegelsen
Det vi her kaller den ”gamle fagbevegelsen” er den delen av arbeiderbevegelsen som brøt
gjennom sammen med den industrielle revolusjonen. Industrien, med sine store kollektiver av
likeverdige arbeidere, ble raskt fagbevegelsens sterkeste del. Og innenfor industrien ble raskt
jernindustrien den viktigste, dels fordi den var den største, dels fordi jernarbeidere hadde høy
status innenfor arbeiderklassen. (Se f.eks. Kjelstadli 1989)
Jernarbeiderne var organisert i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, som ble stiftet i 1891
og som etter hvert ble landets største fagforbund. Toppunktet ble nådd med 100.000
medlemmer midt på 1970-tallet. Av dem var over 20.000 medlemmer i Oslo Jern og Metall,
som da var landets største fagforening. I dag er Jern og Metall blitt en del av Fellesforbundet
Den gamle fagbevegelsen er
- konsentrert i privat sektor
- mannsdominert
- nært knyttet til Arbeiderpartiet
- bygd på klasseorganisering mindre enn fag. Typisk er alle ansatte i en metallbedrift
organisert i Fellesforbundet (uansett om de er sveisere, rørleggere, snekkere eller
renholdere).
- politisk (både i partipolitisk forstand, men også ved å ta stilling til alle vesentlige
politiske spørsmål). Det har for eksempel aldri vært reist tvil om Jern og Metall eller
Fellesforbundet skulle ta standpunkt til norsk EF-/EU-medlemskap.
Den viktigste overenskomsten innenfor Jern og Metall er den såkalte
verkstedoverenskomsten. I det følgende vil vi behandle avisenes dekning av to oppgjør om
denne overenskomsten.
2.1 Verkstedoppgjørene i 1974 og 2002
Vi har valgt å sammenlikne pressens dekning av tariffoppgjøret i 1974 med tilsvarende
dekning i 2002 av to enkle grunner. 2002-oppgjøret er det siste oppgjøret og dermed det som
gir den mest oppdaterte kunnskap om hvordan pressen i dag dekker lønnsoppgjørene. 1974oppgjøret
er gransket i en undersøkelse som benytter den samme metodiske tilnærming som
jeg brukte i undersøkelsen av regjeringskrisen i 2000. Dermed er det mulig å skaffe diakrone
data og kunne si noe om utvikling i dekningen over tid.
De to årene er følgelig ikke valgt fordi tariffoppgjørene var spesielt like eller
sammenliknbare. Det betyr at vi må analysere likheter og forskjeller mellom de to oppgjørene
før vi går i gang med analysen av avisenes dekning av oppgjørene.
Jeg analyserer ikke dekningen av tariffoppgjøret som helhet, men revisjonen av
Verkstedoverenskomsten. Avgrensingen er dels gjort av forskningsøkonomiske grunner, det
var dekningen av dette oppgjøret som ble analysert i 1974. Dels er revisjonen av
Verkstedoverenskomsten den viktigste enkeltdelen av et forbundsvist oppgjør, fordi den
kommer først og tradisjonelt har lagt sterke føringer for de øvrige oppgjør (jf. f.eks. Holden
2003).
Likhetene mellom oppgjørene i 1974 og 2002 er større enn forskjellene. Jeg vil sammenlikne
de to oppgjørene strukturelt, kronologisk og politisk.
11