Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda
Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda
Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Som det går fram av tabellen, har avisene en samlet positiv holdning til streiken i<br />
nyhetsartikler der de lokale sykepleierne er kilder. I andre nyhetsartikler har avisene samlet en<br />
negativ holdning.<br />
Dette funnet tyder på at lokaljournalistikken i langt mindre grad enn den sentrale<br />
journalistikken i Oslo var underlagt partipolitisk styring i 1972. Dette bekrefter andre funn<br />
som er gjort i ulike undersøkelser helt fra 50-tallet; at partistyringen av avisene på en del<br />
områder var begrenset. I lokaljournalistikken fant kommersielle <strong>og</strong> journalistiske interesser<br />
sammen i å begrense den partipolitiske profilen.<br />
Stavanger Aftenblads Oslo-korrespondent<br />
En tilsvarende motsetningsfylt dekning finner vi i Stavanger Aftenblad, avisa som har den<br />
mest omfattende dekningen av sykepleieraksjonen i 1972. Avisa er samlet sett positiv til<br />
kravene <strong>og</strong> mot streiken. Men bladets Oslo-korrespondent skiller seg tydelig ut, særlig i et par<br />
artikler når streiken bryter ut.<br />
18. september trykker Aftenbladet en nyhet fra Oslo-korrespondenten under tittelen ”Noen er<br />
usikre”. Artikkelen bygger på et intervju med en anonym sykepleier ved Ullevål sykehus som<br />
siteres på at:<br />
”Jeg er de siste dagene kommet i alvorlig tvil om det er riktig å gå til streik, ikke minst<br />
fordi jeg har følelsen av at vi blir brukt – for ikke å si misbrukt – av aksjonsutvalget.”<br />
I en annen nyhetsartikkel intervjues LO-formann Tor Aspengren på denne måten:<br />
” - Hvor er så roten?<br />
- Det kan vi ikke si helt med sikkerhet ennå, men vi har våre anelser.<br />
- Er det de samme som står bak denne aksjonen som har stått bak tidligere ulovlige<br />
konflikter?<br />
- De samme personer er det vel ikke, men røttene er lange <strong>og</strong> de sprer seg fort.”<br />
Disse forsøkene på å knytte sykepleieraksjonen til ml-bevegelsen (som hadde hatt betydelig<br />
innflytelse i tidligere ville streiker på bl.a. Norgas <strong>og</strong> Oslo Sporveier, men som hadde lite med<br />
sykepleieraksjonen å gjøre) kommer typisk nok fra Oslo. Når Aftenbladet intervjuer de lokale<br />
aksjonslederne er tonen en helt annen. I referatet fra aksjonsmøtet 25. august er overskriften<br />
”Sykepleierne står sammen”. Det refereres at 460 av de frammøtte sykepleierne stemte for<br />
sykepleieraksjonen, mens 57 stemte mot, <strong>og</strong> det trykkes et bilde av et fulltallig aksjonsmøte.<br />
Denne forskjellen finner vi i hele perioden. Det går fram av denne tabellen:<br />
Tabell 3.17 Holdning til streik i Stavanger Aftenblads nyhetsartikler. Etter forfatter.<br />
Stavangerred Oslored<br />
Positiv 22 5<br />
Negativ 9 27<br />
Nøytral 70 68<br />
Sum 101 100<br />
N= (23) (22)<br />
Mens nyhetsartiklene som er produsert i Stavanger er positive til streiken, er det motsatte<br />
tilfelle med nyhetsartiklene fra Oslo<br />
3.5 Sykepleierstreiken 2002<br />
Streiken i 2002, 30 år etter Sykepleieraksjonen -72, var langt mindre dramatisk, men på tre<br />
måter er likheten frapperende. For det første er sykepleiernes begrunnelse for å kreve høyere<br />
lønn tilnærmet identisk i 1972 <strong>og</strong> 2002. For det andre ble streiken gjennomført på siden av det<br />
54