Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

More documents

Recommendations

Info

Tabell 2.28 Vurderingsindeks for aktører etter avisens partitilknytning og år. 1974 2002 Ap-aviser Ikke-sosialistisk Ap-aviser Ikke-sosialistisk Jern og Metall sentralt +6 0 +28 +2 Jern og Metall lokalt +5 +1 +14 +25 MVL sentralt -4 +1 +2 -5 MVL lokalt 0 0 0 +3 Regjeringen +9 -8 -2 -2 LO +2 +2 +17 0 NAF/NHO -6 0 -3 -3 N= (171) (133) (64) (60) Vi ser noe større utslag ved det siste oppgjøret, noe som delvis har sammenheng med noe ulik kodingspraksis. Men vi ser også at de ikke-sosialistiske avisene i 2002 har en langt mer positiv holdning til lokale aktører, særlig arbeidstakersiden, enn de har til sentrale aktører. Apressa er langt mer positiv til de sentrale arbeidstakerepresentantene enn de ikke-sosialistiske avisene er, mens de ikke-sosialistiske avisene faktisk er mer positive enn Ap-avisene til de lokale representantene. Dette skyldes først og fremst en positiv framstilling av den lokale arbeidstakersida på nyhetsplass. Det har også skjedd en endring i hvordan standpunkter kommer til uttrykk på de 30 årene. I 1974 hadde de ikke-sosialistiske avisene flest meninger på lederplass, mens Ap-avisene mente på nyhetsplass. I 2002 er det omvendt. A-pressa mener langt mer om saken enn de ikkesosialistiske avisene på leder- og kommentarplass, mens de ikke-sosialistiske avisene har mange flere meninger – særlig om de lokale aktørene – på nyhetsplass. De positive vurderingene av de lokale aktørene på nyhetsplass er i hovedsak latente. Det er grunn til å tro at arbeiderpressas meninger på nyhetsplass i 1974 var mye mer manifest. (Det framgår både av Eidsæthers egen redegjørelse og av data fra sykepleierdelen av denne undersøkelsen). Mens A-pressen har flyttet synsingen til kommentarplass, framstår de ikke-sosialistiske avisene gjennom sin enkle, lokalt pregede og refererende nyhetsjournalistikk som arbeidstakervennlige på nyhetsplass og med relativt få standpunkter på lederplass. Eidsæther fant at både markedsposisjon og avisenes økonomiske og politiske omgivelser hadde betydning for både omfang og tendens i 1974. I 2002 finner jeg ingen slike systematisk sammenhenger mellom avisenes markedsposisjon og holdninger til parter og krav i oppgjøret. Jeg finner i mine data heller ingen sammenhenger mellom avisens politiske og økonomiske omgivelser og dens holdninger til saker og aktører. 2.9 Hovedfunn Analysen av 18 avisers dekning av verkstedoppgjøret i 1974 og 2002 gir følgende hovedfunn: 1. Dekningen av det viktigste tariffoppgjøret i norsk arbeidsliv er svært begrenset. Interessen er synkende, antall artikler er vesentlig lavere i 2002 enn i 1974. 2. Dekningen av oppgjøret om verkstedoverenskomsten er både i form og tendens påfallende stabil fra 1974 til 2002. Det gjelder også kildebruk, genrevalg, utvalg av hendelser og forfatterbruk. 3. Dekningen er styrt av ytre hendinger i oppgjøret. Avisene tar knapt noen egne initiativer i dekningen. Kritisk og undersøkende journalistikk på feltet er fraværende. 38
4. Dekningen er arbeidstakervennlig. Både i 1974 og i 2002 er det flere artikler med positiv holdning til arbeidstakerne enn artikler med negativ holdning. Tendensen er sterkere i 2002 enn i 1974. Arbeidsgiversiden blir i liten grad vurdert. Aviser med tilknytning til arbeiderbevegelsen har mer positiv holdning til arbeidstakersiden enn ikke-sosialistiske aviser både i 1974 og i 2002. Aviser med borgerlig eller upolitisk partihistorie er i 2002 blitt mer positive til lokale aktører på arbeidstakersiden. 5. Avisenes politiske og økonomiske omgivelser betyr mindre for deres holdninger i 2002 enn de gjorde i 1974. 39
Page 1 and 2: Paul Bjerke Pressen og fagbevegelse
Page 3 and 4: Innhold Innhold ...................
Page 5 and 6: 1. Hypoteser og metode Fagbevegelse
Page 7 and 8: ”Dette kildebildet har selvsagt s
Page 9 and 10: - omtale og vurdering av streiken -
Page 11 and 12: 2. Den gamle fagbevegelsen Det vi h
Page 13 and 14: Tabell 2.1 Verkstedoppgjøret i 197
Page 15 and 16: tredels lønn. Dermed får man en b
Page 17 and 18: Stavangers industrisysselsetting er
Page 19 and 20: Forholdet mellom kommunene er ikke
Page 21 and 22: 79 % av artiklene er altså nyheter
Page 23 and 24: Avisene deles i denne analysen i to
Page 25 and 26: Tabell 2.11 Holdning til aktører e
Page 27 and 28: Figur 2.2 Antall artikler etter uke
Page 29 and 30: 2.5.4 Tendens Får så de ulike akt
Page 31 and 32: 2.6.1 Kvantitet Det er for det før
Page 33 and 34: Politiske omgivelser ser ut til å
Page 35 and 36: presseaviser, blant dem altså Berg
Page 37: Som vi ser, er tendensene de samme
Page 41 and 42: formidabel, noe som tydelig framgå
Page 43 and 44: Figur 3.1 Antall artikler om sykepl
Page 45 and 46: På den annen side var dekningen st
Page 47 and 48: Nå må noe gjøres, dvs. regjering
Page 49 and 50: Tabell 3.9. Holdning til streik og
Page 51 and 52: lir bekreftet i min undersøkelse.
Page 53 and 54: omfattende dekning av aksjonen. Det
Page 55 and 56: ordinære lønnsforhandlingssysteme
Page 57 and 58: samme, er det grunn til å tro at s
Page 59 and 60: 3.6.2 Forfattere Artiklene er skrev
Page 61 and 62: Tabell 3.24 Vurdering av NAVO sentr
Page 63 and 64: Tendens på kommentarplass Det stan
Page 65 and 66: Forskjellen er størst på lederpla
Page 67 and 68: Som vi ser, er andelen nyhetsartikl
Page 69 and 70: 3.9 Endringer i variasjoner mellom
Page 71 and 72: 4. Schizofrent pliktløp Denne unde
Page 73 and 74: 4.1.2 Få egne initiativer Et tarif
Page 75 and 76: I så fall er dette nok et eksempel
Page 77 and 78: Min undersøkelse viser at denne te
Page 79 and 80: slik at journalistikken i bunn og g
Page 81 and 82: Litteratur Allern, Sigurd (2001): F
Page 83 and 84: Vedlegg Vedlegg 1: s. 84-86 Vedlegg
Page 85 and 86: Regje ringen Riksmekl. mannen TBL m
Page 87 and 88: SYNLIGE KILDER VURD. NSF NAVO NAVO

Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?