Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

- omtale og vurdering av streiken
- omtale og vurdering av kravet
- tittel og et typisk sitat
Endelig ble også disse artiklene kodet etter bakgrunnsvariabler for avisene som opplag,
partitilhørighet, konkurranseposisjon og bakgrunnsvariabler for utgiverkommunen som
kommunestyrets politiske sammensetning, sykehus og den lokale streikesituasjon.
Kodeskjemaet for sykepleierstreiken finnes i vedlegg 2. Framgangsmåten for
datainnsamlingen var den samme som for verkstedoppgjøret.
1.4 Begreper
Jeg forsøker å bruke et mest mulig umiddelbart forståelig språk. Men på ett sentralt område er
det imidlertid viktig at språkbruken er presis og konsekvent. Derfor er det nødvendig å
avklare noen sentrale begreper allerede nå:
1.4.1 Partiavis mv.
Partipresse bruker jeg som en betegnelse på en presse som har i høy grad har systematiske,
manifeste eller latente, holdninger til politiske partier eller deres politikk. Vi kan altså ha
partipresse selv om de formelle båndene mellom parti og avis er kuttet.
Partiorgan er en avis som åpent sier at den er organ for et bestemt parti. Vanligvis er (var)
dette fastlagt i avisens vedtekter og offentliggjort daglig i avisen. I dag fins det knapt
partiorganer i denne forstand igjen blant norske dagsaviser.
Partitilknytning er et videre begrep. Det omfatter også aviser som formelt ikke er organ for
partier. Mens det er avisene selv som suverent avgjør om en avis er partiorgan eller ikke, er
det i denne undersøkelsen i siste instans jeg som har definert avisenes partitilknytning
Partihistorie er et praktisk begrep for å beskrive hvilken partitilknytning avisen har hatt.
Partihistorien er i denne undersøkelsen delt i tre kategorier:
- Ap-aviser er aviser som har vært organer for Arbeiderpartiet. Iblant bruker jeg
synonyme begreper som arbeiderpresse, A-presse osv.
- Borgerlige aviser er aviser som har vært organer for, som selv har oppgitt tilknytning
til eller som i realiteten har vært tilknyttet Høyre, Venstre, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti eller hatt en generell borgerlig tendens. I blant bruker jeg de mer spesifikke
betegnelsene venstre-avis og høyre-avis.
- Uavhengige aviser er aviser uten klar partihistorie.
I denne undersøkelsen er borgerlige aviser og uavhengige aviser normalt behandlet sammen
under betegnelsen ikke-sosialistiske aviser. Når jeg i den videre framstillingen bruker
begrepene Ap-avis, ikke-sosialistisk avis osv., henviser dette til avisens partihistorie og er
ikke ment som noen karakteristikk av avisens formelle eller reelle forhold til partiene i dag.
Politisk profil er begrepet jeg bruker om avisenes politiske holdning i dag. En avis med
partihistorie som sentrumsavis kan for eksempel ha en høyre- eller sentrumsorientert politisk
profil i dag.
Avpartifisering er et begrep som er brukt om prosessen som skjedde i epoken fra 1973 til 90tallet
da avisene brøt de formelle bånd med partiene. Et av målene med dette arbeidet er å
studere i hvilken grad denne formelle avpartifiseringen er fulgt av en endring av politisk profil
overfor fagbevegelsen.
9