11.01.2013 Views

Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Som vi ser, er tendensene de samme i 1972 <strong>og</strong> 2002. Det er en positiv vurdering av<br />

arbeidstakersiden <strong>og</strong> en nokså nøytral, men svært svakt negativ, omtale av arbeidsgiversiden.<br />

Forskjellene på styrken i vurderingene skyldes delvis at min operasjonalisering av holdning i<br />

større grad enn Eidsæthers åpner for å ta med artikler med latente vurderinger. Tallene viser at<br />

overflatisk sett kom arbeidstakersiden best ut av dekningen både i 1974 <strong>og</strong> 2002 når vi ser alle<br />

avisene under ett.<br />

Kravene ble i liten grad vurdert i 1974. Her er det skjedd en vesentlig endring til 2002, da<br />

kravet om pensjonsreform fikk en positiv omtale i nesten tredjeparten av artiklene. Samlet sett<br />

synes derfor avisene i vårt utvalg mer positive til <strong>fagbevegelsen</strong> <strong>og</strong> dens krav i 2002oppgjøret<br />

enn i 1974-oppgjøret.<br />

2.8 Endringer i variasjoner mellom aviser 1974-2002<br />

2.8.1 Kvantitet<br />

I 1974 fant Eidsæther at arbeideravisene hadde en jevnere dekning enn de ikke-sosialistiske<br />

avisene. På dette punktet har det skjedd en endring. I 2002 trykket de gamle Ap-avisene<br />

fortsatt litt flere artikler i gjennomsnitt enn aviser med ikke-sosialistisk partihistorie, men<br />

forskjellen var skrumpet fra 21-13 til 8-6.<br />

I 1974 hadde arbeideravisene en mer stabil dekning av oppgjøret. I 2002 var det ingen slike<br />

forskjeller. Det kan faktisk se ut til at de ikke-sosialistiske avisene hadde en noe mer stabil<br />

dekning enn arbeideravisene ved det siste oppgjøret.<br />

Begge år har avisenes opplag <strong>og</strong> streikesituasjonen i utgiverkommunen avgjørende betydning<br />

for omfanget av dekningen. Aviser med høyt opplag har bredere dekning enn aviser med lavt<br />

opplag. Aviser med streik i nærmiljøet har bredere dekning enn aviser uten streik.<br />

Konkurransesituasjon<br />

Konkurransesituasjonen har betydning for omfanget av dekningen.<br />

Tabell 2.27 Antall artikler pr. avis etter partihistorie, konkurransesituasjon <strong>og</strong> år.<br />

1974 2002<br />

Dominans Ap 16.7 5.0<br />

Nr. 2 Ap 24.2 9.8<br />

Dominans ikke-sosialistisk 14.0 6.0<br />

Nr. 2 Ikke-sosialistisk* 7.0 5.0<br />

Både i 1974 <strong>og</strong> 2002 var det a-pressens nr. 2-aviser som hadde den mest omfattende dekning<br />

av oppgjøret. Både i 1974 <strong>og</strong> 2002 hadde disse avisene klart flere artikler enn alle<br />

dominerende aviser uansett partihistorie.<br />

2.8.2 Tendens<br />

Det var <strong>og</strong>så forskjeller mellom avisenes holdninger etter konkurransesituasjon <strong>og</strong> politiske<br />

<strong>og</strong> økonomiske omgivelser i 1974. Hvordan har avpartifiseringen av avisene virket på disse<br />

forholdene? Det framgår av denne tabellen:<br />

37

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!