Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Politiske omgivelser ser ut til å spille mindre rolle. Verken holdningen til arbeidsgiver,
holdningen til arbeidstaker eller holdningen til det sentrale kravet om tjenestepensjon er
påvirket av om utgiverkommunen har borgerlig eller sosialistisk flertall.
Det samme gjelder økonomiske omgivelser. Heller ikke andelen industriarbeidere i
kommunen har betydning for avisenes holdning til aktørene i forhandlingene eller til det
sentrale kravet om tjenestepensjon
Hvis man går inn på hvert enkelt sted, viser det seg imidlertid at aviser som utkommer i byer
med et dominerende innslag av verkstedindustri (som Kongsberg og Rana) har en mer
omfattende og mer positiv dekning enn andre aviser.
2.7 Endring i dekning 1974-2002
2.7.1 Kvantitet
Det har vært en kvantitativ nedgang i dekningen av oppgjøret i verkstedsektoren. Eidsæther
fant i 1974 304 større eller mindre artikler som omhandlet forhandlingene om
verkstedoverenskomsten. I 2002 var det bare 124 artikler i et tilsvarende utvalg aviser. Det
betyr en total nedgang på 59 %. Antallet artikler er altså mer enn halvert.
Men en viktig del av reduksjon har skjedd i dekningen av avstemningen. I 1974 var 83 av de
304 artiklene knyttet til avstemningen. I 2002 var det bare en artikkel som handlet om
avstemningen. I 2002 var det ingen spenning knyttet til utfallet. Det var ingen organiserte
(eller for den saks skyld uorganiserte) krefter som oppfordret til å stemme nei. I 1974 var det
stor spenning om utfallet av avstemningen. Det var en reell mulighet for at oppgjøret ville bli
nedstemt av medlemmene, og det var partipolitisk interesse knyttet til resultatet, fordi
tillitsvalgte med tilknytning til det framrykkende SV oppfordret til å stemme nei, mens
tillitsvalgte knyttet til Ap oppfordret til å stemme ja.
Arbeiderpartiet var redd SV kunne utfordre deres tradisjonelle hegemoni i forbundet. Det
skjedde ikke. Men oppgjøret i 1974 ble godkjent av medlemmene med minst mulige margin.
På grunn av disse store forskjellene i konfliktnivå og dermed til tradisjonell nyhetsverdi
knyttet til denne delen av oppgjøret, vil det ved en sammenlikning være rimelig å se bort fra
artikler knyttet til avstemningen.
Men selv med en slik manøver, er det en betydelig nedgang i antallet artikler. I så fall dreier
det seg om en nedgang fra 221 til 124 artikler.
Dette skjer altså til tross for at avisenes stort sett er større i omfang, har flere sider til
disposisjon enn i 1974. De har også jevnt over flere ansatte i 1974. Det kan altså ikke være
mindre mulighet til å dekke lønnsoppgjøret som er årsaken til nedgangen.
Spredningen av artikler over perioden er tilnærmet identisk. Det framgår av figuren under:
33