Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Avisene deles i denne analysen i to partigrupper, på den ene siden arbeideravisene eller de
”sosialistiske avisene”, på den andre siden de ”upolitiske” og borgerlige avisene, som omtales
som ”ikke-sosialistiske” aviser.
Avisene kom også ut på steder med ulik næringsstruktur, det vil i denne sammenheng si ulik
andel industrisysselsetting og på steder som holdt seg med kommunestyrer med ulik politisk
sammensetning. Som nevnt er avisutvalget nettopp gjort for å få med aviser som utgis i ulike
omgivelser.
I dette avsnittet vil vi referere de variasjoner i dekning Eidsæther finner etter partitilknytning,
konkurransesituasjon og omgivelser.
2.4.1 Kvantitet
Avisens partitilknytning har betydelig innflytelse på omfanget av dekningen. Mens de åtte
sosialistiske aviser i gjennomsnitt trykket 21,4 artikler om verkstedoppgjøret, presenterte de ti
ikke-sosialistiske avisene bare 13,3 artikler hver. Dette skjedde til tross for at de ikkesosialistiske
avisene i gjennomsnitt hadde vesentlig høyere opplag enn de sosialistiske (19700
mot 13300 9 ).
De sosialistiske avisene hadde også en mer ”jevn” dekning, dvs. de dekket hele forløpet av
oppgjøret i større grad enn de ikke-sosialistiske avisene som konsentrerte dekningen mer om
de nyhetsmessige toppukene rundt Kleppe-pakken og uravstemningen. De borgerlige avisene
hadde 82 % av artiklene i løpet av disse tre ukene, mens de Ap-avisene hadde 74 % av
artiklene i samme tidsrom.
Den politiske strukturen hadde også betydning for omfanget av dekningen. I kommuner med
borgerlig flertall trykket avisene i gjennomsnitt 20,8 artikler om oppgjøret. I kommuner med
sosialistisk flertall var tilsvarende tall bare 13 artikler pr. avis. Men samtidig har avisene i de
borgerlige kommunene i gjennomsnitt mer enn dobbelt så høyt opplag som avisene i
sosialistiske kommuner (19200 mot 9000). Eidsæther har ikke regnet på dette, men sier at
avisene i de borgerlige kommunene er større og derfor hadde både ”ressurser og spalteplass å
avse til denne begivenhetsrekken”.
Han mener også å se at borgerlige aviser i sosialistiske kommuner har en jevnere og mer
allsidig dekning enn borgerlige aviser i borgerlige kommuner. Mens de borgerlige avisene i
sosialistiske kommuner i større grad demonstrerer interesse ved hjelp av layout osv. enn ikkesosialistiske
aviser i borgerlige kommuner. For arbeideraviser finner han ikke slike forskjeller.
Alle Ap-aviser i utvalget dekker verkstedoppgjøret jevnt og fyldig.
Han konkluderer med at omgivelsenes politiske struktur har relativt stor effekt på de
borgerlige avisenes dekning av verkstedoppgjøret, men ikke på de sosialistiske avisenes.
Konkurransesituasjon
Hvordan virket avisenes konkurransesituasjonen inn på omfanget av dekningen av
verkstedoppgjøret i 1974? Det går fram av denne tabellen:
Tabell 2.9 Gjennomsnittlig antall artikler pr. avis etter konkurransesituasjon og
partitilknytning i 1974. (N=304)
Monopol/ Nr.2
Nr. 1
Ap 16.7 24.2
Ikke-sosialistisk 14.0 7.0*
*Bare en avis i denne kategorien
9 Tall fra 1972.
23