Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Med det forbehold at det bare er en avis i den ene kategorien, ser vi at Ap-aviser skriver mer
om tariffoppgjøret når de er nr. 2-avis enn når de er i dominerende posisjon på utgiverstedet.
For ikke-sosialistiske aviser er det omvendt. Det er logisk – ettersom nr. 2-aviser normalt har
en politisk snevrere lesergruppe – som oftere holder avisen av politiske grunner og derfor kan
derfor antas å være mer på linje med avisas politiske prioriteringer.
2.4.2 Tendens
Partitilknytning
Ut fra eierskap og lesergrunnlag ville det være grunn til å tro at arbeideravisene ville være
mer positive til fagbevegelsen og dens krav enn de ikke-sosialistiske avisene. Dette bekreftes
da også av Eidsæthers funn i 1974:
Tabell 2.10 Avisenes holdning til aktører etter partitilknytning. Alle aviser 1974.
Ap-aviser Ikke-sosialistiske
Jern og Metall sentralt +6 0
Jern og Metall lokalt +5 +1
MVL sentralt -4 +1
MVL lokalt 0 0
Regjeringen +9 -8
LO +2 +2
NAF -6 0
N= (171) (133)
Som vi ser, menes det nokså lite i avisene i 1974. Men det er i hovedsak de sosialistiske
avisene som mener noe, og deres standpunkt er svakt positivt til fagbevegelsen og den
sittende Ap-regjeringen. De ikke-sosialistiske avisene mener stort sett ikke noe om aktørene i
verkstedoppgjøret, i tillegg er deres meninger motstridende. Det klareste standpunktet er en
skepsis til Ap-regjeringen, som bare indirekte var part i oppgjøret. (Eidsæther skriver at den
negative holdningen til regjeringen bl.a. skyldes at Kleppe-pakkene inneholdt innstramminger
for næringslivet)
Om kravene menes det enda mindre, men det som fins av meninger går i samme retning: Apavisene
er positive til fagbevegelsens krav, mens de ikke-sosialistiske avisene har svake og
varierende oppfatninger. I sum blir de svakt negative.
Eidsæther finner også at mens de ikke-sosialistiske avisene nesten utelukkende markerer
holdninger på lederplass, presenterer arbeideravisene en rekke manifeste holdninger på
nyhetsplass.
Han konkluderer med at
”sosialistiske aviser brakte flere vurderinger og var langt mer ensidige enn de
borgerlige avisene. Borgerlige aviser var tilsynelatende mer nyanserte i vurderingene
av oppgjørets hovedparter, samtidig som deres vurderinger stort sett ble presentert på
lederplass. Dette var i mindre grad tilfelle for de sosialistiske avisene. Det ser derfor ut
til at presentasjonen av tariffoppgjøret i sosialistpressen ble satt inn i en politisk
ramme, og at dette ikke i samme grad var tilfelle for borgerpressen.”
Lokale forhold
Hva slags betydning har politisk struktur, dvs. andelen sosialistiske velgere, i
utgiverkommunen? Det framgår av denne tabellen:
24