Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

2.6.1 Kvantitet
Det er for det første en klar sammenheng mellom opplag og dekning. Aviser med opplag over
20.000 har i gjennomsnitt trykket 10 artikler om lønnsoppgjøret, aviser med opplag under
20.000 har bare trykket 4,8 artikler i gjennomsnitt. Hvis vi antar at aviser med høyt opplag
også har relativt god økonomi, er det slik at aviser med god økonomi skriver mer om
verkstedoppgjøret enn aviser med mindre penger.
2.18 Gjennomsnittlig antall artikler pr. avis etter avisens partihistorie og
konkurransesituasjon i 2002.
Monopol Nr.1 Nr.2 Total
Ap 6,5 1,5 12 10
Ikke-sosialistisk 3,5 10,5 3 8
Total 4,3 7,5 8,8 6,9
Som vi ser er det samvariasjon mellom konkurransesituasjon og partihistorie.
Monopolavisene har en middels dekning, mens dekningen i byer som har aviskonkurranse,
varierer mye. Der Ap-avisen er størst, er det svært begrenset dekning. Der den ikkesosialistiske
avisen er størst, er det høy dekning.
Et tydelig trekk er at konkurrerende aviser skriver like mye om verkstedoppgjøret. I alle byene
med aviskonkurranse har de konkurrerende avisene om lag like mange artikler om oppgjøret.
I Sunndal ble oppgjøret knapt omtalt verken i Aura Avis eller Driva, mens avisene både i
Bergen og Stavanger begge hadde omfattende dekning av oppgjøret.
I utvalget er det ti aviser med ikke-sosialistisk partihistorie og åtte aviser som har vært
arbeideraviser. Det er en forskjell i omfanget av dekningen. Mens Ap-avisene i gjennomsnitt
har åtte artikler om verkstedoppgjøret, hadde de ikke-sosialistiske avisene seks.
Tabell 2.19 Artikkelgenre etter partihistorie i 2002.
Ap Ikke-sosialistisk
Leder 55 12
Nyhet 34 77
Notis 6 7
Annet 5 5
Sum 100 101
N= (64) (60)
Det er en tydelig sammenheng mellom genrebruk og partihistorie. A-presse-avisene har en
langt større andel ledere og kommentarartikler om tariffoppgjøret. Hele 55 % av artiklene er
ledere og kommentarer, mot bare 12 % i de ikke-sosialistiske avisene.
De ikke-sosialistiske avisenes dekning gjøres i all hovedsak gjennom nyhetsartikler. 77 % av
disse avisenes dekning er gjort gjennom alminnelige nyhetsartikler.
Det er liten forskjell i stabiliteten i dekningen mellom Ap-aviser og ikke-sosialistiske aviser.
Både Ap-aviser og ikke-sosialistiske aviser dekker verkstedforhandlingene på om lag samme
måte. Det kan se ut til at de ikke-sosialistiske avisene har en noe mer stabil dekning, men
forskjellene er små. Både arbeideraviser og de andre avisene konsentrerer dekningene rundt
kravpresentasjon og meklingen/avtaleutkastet.
Hva betyr omgivelsene for den totale dekningen av verkstedoppgjøret? Er det slik at aviser i
byer med høy andel industriarbeidere og høy andel sosialistiske velgere har en mer
omfattende dekning av dette oppgjøret enn aviser i byer med mindre industri og mer ikkesosialistisk
anlagte velgere? Svaret på dette spørsmålet finner vi i følgende tabell:
31