Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Forholdet mellom kommunene er ikke vesentlig endret. Korrelasjonen 7 mellom sysselsetting i
1974 og i 2002 er 0,81. Kommunene som i 1974 hadde relativt høy andel industriarbeidere,
har fortsatt en stor industriarbeiderklasse. Og tilsvarende: Kommuner som hadde lav andel
industrisysselsetting i 1974, har fortsatt relativt lavt antall industriarbeidere.
Eidsæther skilte ut kommuner med ”lav industrisysselsetting” i sin analyse. Han valgte da
kommuner med mindre enn 30 % industriarbeidere blant innbyggerne. Vi ser at disse fem
kommunene: Kristiansand, Førde, Bergen. Hammerfest og Tromsø, fortsatt er de fem
kommunene som har lavest industrisysselsetting. Men andelen er halvert, slik at disse fem
kommunene i dag alle har under 15 % industrisysselsetting.
Vi kan dermed benytte den samme delingen som i 1974, der disse fem kommunene regnes
som kommuner med ”lav industrisysselsetting” i motsetning til de andre.
Det er for øvrig et interessant poeng at korrelasjonen mellom industrisysselsettingen i
kommunen og stemmegivningen i kommunen er blitt vesentlig lavere i løpet av perioden. I
1974 var korrelasjonen 0.44. I 2000 er den redusert til null (0,04).
2.3 18 Aviser om verkstedoppgjøret i 1974
Denne analysen baserer seg på Dag Eidsæthers hovedoppgave i statsvitenskap fra 1976
(Eidsæther 1976). Hans tema er dekningen av verkstedoppgjøret mellom Jern og Metall og
Mekaniske Verksteders Landsforening i 1974. Hans hovedinteresse er å se på sammenhenger
mellom den journalistiske dekningen av oppgjøret på den ene siden og avisenes
konkurransesituasjon, partitilknytning og økologiske omgivelser, særlig partipolitisk og
økonomisk, på den andre siden.
For å få svar på sine spørsmål gikk Eidsæther gjennom 18 avisers dekning av oppgjøret i
perioden 5. februar til 4. mai 1974.
De 18 avisene ble valgt for å kunne representere ulike avistyper etter kriteriene over. Det ble
først funnet seks utgiversteder med aviskonkurranse. Fra disse stedene ble en arbeideravis og
en ikke-sosialistisk avis valgt. Deretter ble det valgt ut seks monopolaviser. To av disse var
Ap-aviser, fire borgerlige eller upolitiske aviser. Videre ble det valgt aviser fra utgiversteder
med ulike politiske flertall i kommunestyrene og med ulik industriarbeiderandel.
Alle artikler som etter tittelen så ut til å handle om verkstedoppgjøret, ble lest og tilordnet
verdier på variabler som er egnet til å beskrive artikkelens plassering, omfang, forfatter og
grafiske formgiving. Videre ble innholdet i artikkelen tilordnet verdier etter genre, geografisk
fokus (lokalt/sentralt), omtalte aktører og krav samt holdninger og tendens til aktører og krav.
I alt ble hver enhet (artikkel) tilordnet verdier på 60 variabler.
Eidsæthers arbeid er nesten rendyrket kvantitativt. Det kvalitative elementet er begrenset til å
vurdere om artikler gir en manifest vurdering av aktører eller krav. Eidsæther mener selv han
bare har kodet tendens der dette har vært helt entydig og uproblematisk. Han har funnet
relativt få artikler med så klare standpunkter.
Analysen blir deretter basert på rent kvantitative data, altså hvor mange og hvor lange artikler
de ulike aviser har trykket, størrelsen på overskriften, illustrasjon, tema, hvilke aktører og
saker som er omtalt osv. Avhandlingen inneholder ikke ett eneste sitat fra noen av avisene.
Fordi det er grunn til å tro at tekstens karakter har endret seg siden 1974 (jf. f.eks. Henrik
Rahms (2001) språklige analyse av svenske avisers dekning av streiker), kan det gjøre en
sammenlikning av dekningen i 1974 og 2002 noe mangelfull.
7 Pearsons r
19