Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

”Dette kildebildet har selvsagt store konsekvenser for hvem og hva som synliggjøres
og usynliggjøres. Det er næringslivets ledelse og i liten grad fagbevegelsen som
representerer temafeltet økonomi og arbeidsliv.” (Allern 2001b:174)
2. Pressens samlede holdning til fagbevegelsen er skeptisk. Bruddet mellom arbeideravisene
og fagbevegelsen har gjort disse avisene mer kritiske til fagbevegelsen, særlig LO-delen.
Dette er ikke oppveid av at høyre- og sentrumspressen er blitt mindre negativ til de faglige
organisasjonene.
På dette punktet fins det enda mindre forskning. Hypotesen bygger derfor på utsagn fra
tidligere og nåværende ledere i A-pressen, som nettopp har lagt vekt på ”uavhengighet” fra
fagforeninger som et viktig element i A-pressens løsrivingsprosess.
Et typisk utsagn kommer fra Arvid Jacobsen, tidligere sjefredaktør i både A-pressens
Osloredaksjon (Apor) og Arbeiderbladet:
”Stikkordet er selvstendiggjøring. Historisk sett har a-pressen vært en del av
arbeiderbevegelsen, vi forfektet oftest de vedtatte oppfatninger. Det var mange gode
grunner til å endre på dette, til å bli mer selvstendige. Allerede da jeg begynte i
Arbeidernes Pressekontor i 1977, ønsket jeg å gi pressekontoret en friere stilling i
forhold til partiet og LO.” (Jacobsen mfl. 1998:30)
I 1997 syntes tidligere LO-leder Tor Aspengren det var gått for langt. I et intervju lanserte han
ideen om en ny LO-eid avis, blant annet fordi han mente at a-presseavisene skrev altfor lite
om fagbevegelsen (Arbeiderbladet 18.1.97)
1.3 Undersøkelsesopplegg
For å kartlegge pressens holdning til fagbevegelsen har jeg gjennomført to konkrete
undersøkelser.
1.3.1 Verkstedoppgjørene i 1974 og 2002
I samband med den første maktutredningen ble det gjennomført en studie av norske avisers
dekning av oppgjøret om verkstedoverenskomsten mellom Mekaniske Verksteders
Landsforening (NAF) og Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund (LO) i 1974 (Eidsæther
1976).
Dag Eidsæther gikk gjennom dekningen av tariffoppgjøret i 18 aviser med ulik
partitilknytning, ulik konkurransesituasjon og ulik geografisk plassering. Konklusjonen i
denne undersøkelsen er at Arbeiderpartiavisene var klart positive til arbeidstakerne og Jern og
Metall, mens borgerlige og upolitiske aviser ikke ga tydelig støtte til noen av partene i
konflikten. Eidsæther fant også at avisenes konkurransesituasjon hadde betydelig innflytelse
på dekningen av lønnsoppgjøret. Aviser som er alene eller størst har nokså lik dekning
uavhengig av partitilknytning, mens nr. 2-aviser er klart ulike. Ap-aviser som ikke er størst på
utgiverstedet, har en bred dekning av oppgjøret, mens de borgerlige avisene som ikke er
størst, nesten ikke omtaler tariffoppgjøret i det hele tatt.
For å kartlegge utviklingen fra 1974 til 2002 har jeg gjennomført en tilsvarende undersøkelse
av avisenes dekning av det tilsvarende tariffoppgjøret i 2002. Med to unntak (Sørlandet og
Vestfold Framtid) eksisterer Eidsæthers 18 aviser fortsatt. Jeg måtte derfor erstatte disse to
avisene og deres ikke-sosialistiske konkurrenter i henholdsvis Kristiansand og Sandefjord
med avisene i Stavanger og Skien. (Det er redegjort nærmere for dette i kapittel 2).
7