Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Nå må noe gjøres, dvs. regjeringen må ta fatt i denne situasjonen. Det avgjørende grep vil
være å sørge for å få hevet sykepleiernes lønnsnivå på en eller annen måte.
Her tegnes et bilde av en situasjon der alle parter er enige om beskrivelsen av krisen, men at
ingen ting likevel skjer. Nå kan sykepleierne ikke vente lenger. Nå må landets øverste
myndigheter gjøre noe.
Dette er et bilde av en krisesituasjon. Hardt arbeidende, men underbetalte sykepleiere prøver
fortvilt å sikre landet et godt fungerende helsevesen. Nå ser de ingen andre muligheter enn
ekstraordinære tiltak. I kriser kan det forsvares til å bryte spilleregler (fartsovertredelse for å
bringe syke og skadde til sykehus, innbrudd for å slukke brann, voldelig selvforsvar ved
angrep osv., osv.).
Den andre tolkningsrammen er helt annerledes. Det er riktig at det er problemer med å
rekruttere sykepleiere og annet helsepersonell, men dette krever et bredt sett løsninger der
sykepleiernes lønnsnivå bare er en del. Sykepleieraksjonen -72 er derfor en ordinær
lønnskonflikt og må vurderes som det. Sykepleierne tjener heller ikke spesielt dårlig. De har
bedre lønn enn andre fagarbeidere i staten, og de har fått brukbare tillegg de siste årene.
Dette er bildet av lønnskamp. I en slik tolkningsramme kan sykepleierne ikke få lønnstillegg
utenfor tur på denne måten. Alle andre har godtatt vårens lønnsoppgjør. Sykepleierne forsøker
å skaffe seg lønnstillegg på en irregulær måte.
Hvilken av disse to tolkningsrammene er det avisene velger å bruke i sin omtale av
sykepleierstreiken?
Vi kan besvare dette på to måter; dels ved å se på hvilke kilder avisene benytter i
nyhetsdekningen og hvordan kildene benyttes – og dels ved å se hvilke argumenter som
brukes i ledere og kommentarer.
Omtolkning av kilders tolkningsramme
Vi har i vårt materiale kodet hver artikkel som enten positiv, negativ eller nøytral til kravene
og til streiken. Ved å analysere forholdet mellom kilder og formidlet holdning, vil vi kunne si
noe om i hvilken grad avisa selv bidrar med en tolkningsramme. Hvis en artikkels holdning til
streiken er den samme som kildens kan vi gå ut fra at kildens tolkningsramme er formidlet
videre. Hvis artikkelen har en annen holdning, må kildens utsagn være satt inn i en annen
tolkningsramme enn sin egen. Endring av tolkningsramme sier noe om avisas egen
tolkningsramme.
Grovt sett er det fire typer kilder som opptrer:
- Sykepleieraksjonen -72 og dens lokale utløpere (som ofte opptrer som lokale
tillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund. Disse kategoriene er derfor slått sammen).
Denne gruppa forsøker konsekvent å tegne et bilde av krise.
- Norsk Sykepleierforbund som i sak også tegner bilde av en krise som må få en
ekstraordinær løsning, men som markerer seg tydelig mot selve aksjonsformen.
- Regjeringen, arbeidsgiverne, LO og Helsedirektøren som alle ser dette som en
lønnskamp og dermed advarer mot både krav og aksjon.
Blir så disse kildenes egne tolkningsrammer til avisens tolkningsrammer. Vi har valgt å teste
dette ved å se på sammenhengen mellom kildenes tolkningsramme og artiklenes tendens.
Resultatet går fram av tabellen under:
47