Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Rogalands Avis formulerte seg slik:
”NSF vinner lett opinionens sympati. Men de vinner ikke like lett rundt
forhandlingsbordet. For der sitter også andre forbund som medlemsmessig veier enda
tyngre.” (Rogalands Avis 5.1.02)
3.6.5 Tolkningsrammer
Som vi har vist, var argumentasjonen rundt streiken og de ulike bildene som ble tegnet av
aksjonen, tilnærmet identiske i 2002 som de var i 1972.
På den ene siden sto Norsk Sykepleierforbund som viste til at vi hadde en krise i helsevesenet
som krevde særskilte tiltak. En av de viktigste årsakene til krisen var sykepleiermangelen og
en av de viktigste årsakene til denne mangelen var igjen dårlige lønnsvilkår for sykepleiere.
NSF viste til at staten som sykehuseier hadde en unik sjanse til å gjøre noe med dette akkurat
nå. Ettersom man uansett måtte skifte tariffavtale for sykepleierne, var det en gylden sjanse til
å gi sykepleierne et lønnsløft. Dette kunne gjøres i sammenheng med en omfattende
helsereform som hadde som (utilsiktet?) bivirkning at alle tariffavtaler måtte reforhandles.
Det er også grunn til å tro at sykepleierne i bakhodet hadde det lønnsløftet lærerne fikk i 2001
da de byttet noe økt leseplikt mot et vesentlig lønnsløft.
Sykepleiernes beskrivelse var en krise som nå har en historisk sjanse til å bli løst.
På den annen side sto arbeidsgiverne som konsekvent satte sykepleierstreiken inn i følgende
tolkningsramme: Det er riktig at sykepleierne har skiftet arbeidsgiver, men dette gir ikke
grunnlag for noe lønnsoppgjør utenom tur. 35 av 36 fagorganisasjoner har godtatt å forlenge
de gjeldende avtaler til årets ordinære lønnsoppgjør. Det må også sykepleierne gjøre. Hvis
ikke vil de andre organisasjonene også kreve et ekstra lønnsoppgjør.
Dette er et bilde av helt ordinær lønnskamp, et lovlig, men politisk håpløst forsøk på
lønnsoppgjør utenom tur.
Med visse modifikasjoner er de to alternative tolkningsrammene de samme som i 1972.
Omtolkninger av kildenes tolkningsrammer
Vi kan gjennomføre den samme testen som over. Altså: i hvilken grad blir kildenes
tolkningsrammer omformulert av avisene? Kildenes tolkningsrammer er også todelt.
Sykepleierne og sykepleiernes organisasjon beskriver krise, mens arbeidsgivere lokalt og
sentralt beskriver lønnsoppgjør utenom tur.
Tabell 3.25. Artiklenes holdning til streik etter kildebruk i 2002. (N=316)
Kilde Artiklenes
holdning
Bare sykepleieraksjonen lokalt +45
Bare sykepleieraksjonen sentralt +8
Bare Arbeidsgiver/myndigheter -47
Begge parter -11
I alt +4
Vi ser altså at når de lokale sykepleierne er kilder, slår deres tolkningsramme gjennom i
formidlingen, mens når de sentrale sykepleierorganisasjonene er kilder, gjør de det i langt
mindre grad. Derimot slår de sentrale arbeidsgivernes holdning gjennom i streiken gjennom i
dekningen. Når begge parter er kilder i en artikkel, er artikkelens tolkningsramme nærmere
arbeidsgiversidens enn arbeidstakernes.
62