Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Tendens på kommentarplass
Det standpunktet som skinner gjennom på nyhetsplass, uttrykkes i klartekst på leder- og
kommentarplass. Dette ser vi av denne tabellen:
Tabell 3.26 Artiklenes holdning til streik og krav i 2002. Lederartikler. (N=39)
Streik Krav
Positiv 5 23
Nøytral 18 43
Negativ 77 33
Sum 100 99
Tre av fire ledere er mot streik, mens kravene har større oppslutning. Bare hver tredje
lederartikkel tar avstand fra kravene, mens 23 % støtter dem.
Hvordan argumenterer avisene på lederplass? Laagendalsposten er et typisk eksempel. Avisa
skriver:
”Hva man enn mener om kravenes berettigelse, er det ikke realistisk med to oppgjør
samme vår.” (Laagendalsposten 7.3.02)
Mens Bergensavisen klager på at sykepleiernes tolkningsramme slapp for lett til media:
”NSF hører med til dem som lettest slipper til i media uten motforestillinger. Det er
forbausende hvordan særlig NRKs nyhetsjournalister ikke opptrer som journalister,
men som mikrofonstativ.” (Bergensavisen 5.1.02)
Avisa skriver en måned senere:
”Det eneste sykepleierne kan oppnå med streiken er å vise hvor tøffe de er. Men alle
andre lønnstakere er minst like tøffe. Det kommer de til å vise, dersom sykepleierne
blir favorisert uten allment aksepterte grunner.” (Bergensavisen 7.2.02)
Mens Aftenbladet advarte mot streik på denne måten
”For deres del er det å håpe at aksjonen nå er rene markeringer og påminnelser og ikke
uttrykk for at de har valgt en strategi som gjør at de forblir et lavlønnsyrke. Det
fortjener verken de eller alle vi andre som trenger dem.” (Stavanger Aftenblad 4.1.02)
Finnmark Dagblad spurte:
”Hvor er klokskapen i å sette i gang denne streiken…utenom tur?” (Finnmark Dagblad
23.1.02)
Mens endelig Varden skrev:
”Når 175 operasjoner utsettes ved Sykehuset Telemark som følge av
sykepleierstreiken, er det vanskelig å begripe at det ikke går ut over folks helse. Det er
vel ikke for moro skyld at folk står i operasjonskø?” (Varden 20.2.02)
3.7 Variasjoner i dekning i 2002
De 14 avisene vi har undersøkt skiller seg også i 2002 fra hverandre langs flere variabler.
Opplaget varierer fra 3000 til 90.000. Noen aviser ligger i utgiverkommuner med sykehus
som ble rammet av streik, andre ikke. Endelig skiller avisene seg fra hverandre etter
partitendens, som vi for 2002 finner det riktig å kalle partihistorie ettersom ingen av avisene i
uvalget har lenger noen formell tilknytning til noe parti. De gamle arbeideravisene er fortsatt
med i A-pressen og har formålsparagrafer som knytter dem til en sosialdemokratisk tradisjon.
63