Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Tabell 3.8 Holdning til streik og krav etter kildebruk i 1972. (N=378)
Kilde Streik Krav
Bare sykepleieraksjonen lokalt +43 +49
Bare sykepleieraksjonen sentralt +8 +16
Bare Norsk Sykepleierforbund -67 +58
Bare Arbeidsgiver/myndigheter -48 -7
Begge parter -11 +12
I alt -17 +16
Analysen viser at avisene endrer tolkningsramme i følgende tilfeller:
• Når sykepleieraksjonen -72 sentralt opptrer som eneste kilde, er avisas holdning til
streiken ikke positiv som kildens, men nøytral.
• Når arbeidsgivere/myndigheter opptrer som eneste kilde, er avisas holdning til kravene
ikke negative som kildens, men nøytral.
• I artikler der sykepleieraksjonen lokalt opptrer som kilde videreformidles den positive
holdningen til streiken. (Dette funnet kommer vi tilbake til)
• I nyhetsartikler der begge parter er kilder, er hovedtendensen i artiklene positiv til
kravene og negativ til streiken.
I sum betyr dette at nyhetsartiklene ikke formidler Sykepleieraksjonens bilde av en krise der
sivil ulydighet er nødvendig. Aksjonens handlinger blir av avisene satt inn i en annen
tolkningsramme. NSFs og arbeidsgiverens holdning til streiken som uakseptabel blir derimot
i stor grad videreformidlet.
Når det gjelder holdningen til kravene, er situasjonen omvendt. Her blir Sykepleieraksjonens
og NSFs holdninger videreformidlet, mens arbeidsgivernes holdning blir omformulert.
Bakgrunnstall viser at i artikler der arbeidsgiver er eneste kilde, er 10 % av artiklene likevel
registrert som positive til kravene. I artikler med begge parter som kilde, er det samlede bildet
positivt.
På nyhetsplass skaper altså avisens sin egen tolkningsramme, forskjellig fra begge partenes.
For det første. Streik kan ikke godtas. Situasjonen i helsevesenet er ikke en krise der sivil
ulydighet må aksepteres. Sykepleieraksjonen er en lønnskamp og må vurderes som det. Men
for det andre: Lønnskravene er rettferdige og bør innfris av myndigheter og arbeidsgivere.
Avisenes tolkningsramme ligger likevel nærmest bildet av sykepleieraksjonene som
lønnskamp. Riktignok som en rettferdig lønnskamp, men like fullt som et spørsmål som må
løses innenfor de ordinære systemene for lønnsdannelse.
Men dette betyr likevel at avisenes tolkningsramme ligger nærmest bildet av
sykepleieraksjonene som lønnskamp. Riktignok som en rettferdig lønnskamp, men like fullt
som et spørsmål som må løses innenfor de ordinære systemene for lønnsdannelse.
Lønnskamp er legitimt i Norge. Den er regulert gjennom arbeidstvistloven, Hovedavtalen og
en rekke overenskomster. I disse lovene og avtalene gis det adgang til å ta i bruk kampmidler.
Men bruken av kampmidler er begrenset til inngåelse og fornying av tariffavtaler. I
avtaleperioden er det fredsplikt.
Standpunkt i kommentarer
På leder- og kommentarplass er det enklere å vise holdningene. Det er naturlig: Her er avisens
oppgave å beskrive en holdning.
48